Foto: Deborah Riiser
Kurdiske Heresh Kevlar (V) kommer fra en muslimsk familie.
Likevel gleder han seg til akevitt og ribbe på julaften.
Lokalpolitikeren er ateist og mener at alle i Norge bør feire jul. Også innvandrere med muslimsk bakgrunn.
– Er man en del av samfunnet, må man feire det som er norsk. Innvandrere har en plikt til å ta initiativ for å skape seg en norsk tilhørighet, sier Kevlar til Utrop.
– Er ikke du muslim?
Kurdiske Heresh Kevlar er styremedlem i Gamle Oslo Venstre. Han har bodd i Norge siden han var 14 år.
Men når lokalpolitikeren forteller at han gleder seg til ribbe og jul, blir han ofte møtt med den samme reaksjonen:
– Du er jo kurder? Er ikke du muslim da?
Den misforståelsen har Kevlar lyst til å gjøre noe med.
– Først og fremst så er ikke alle kurdere muslimer, selv om majoriteten er det, sier Kevlar.
Ble ateist etter flukten
Etter flere vanskelige år som flyktning, innså Kevlar på videregående at han var ateist. Han opplevde at religionen ikke kunne gi ham svar på lidelsene familien hadde gått gjennom.
Men også etter å ha lagt fra seg sin muslimske tro, opplever Kevlar spørsmål om julefeiringen hans i Norge.
– Jeg blir ofte spurt hvorfor jeg feirer en religiøs høytid når jeg er ateist. Jeg feirer ikke jula fordi kristendommen har blitt en del av kulturen. Jula har ingenting med kristendommen å gjøre opprinnelig.
– Innvandrere har selv ansvar
Kevlar mener at julefeiringen er viktig for innvandrere.
– Er man en del av samfunnet, må man feire det som er norskt. Julefeiringen er en kulturell tradisjon i likhet med 17. mai. Å feire julen er en stor del av integreringen.
Lokalpolitikeren mener at innvandrere har selv et ansvar for å bli integrert.
– Som innvandrer må du være med og skape tilhørighet til Norge. For meg har jula vært veldig viktig for å skape den tilhørigheten.
Vil at innvandrere skal ta initiativet
Kevlar har en beskjed til innvandrere som føler seg ekskludert:
– Vi må også ta initiativet. Det er ikke sånn at vi kan vente på det offentlige til å dra oss inn. Vær med å feire julen. Start med barna slik foreldrene mine gjorde.
Kevlars familie begynte å feire jul da lillesøsteren hans startet i barnehage i Norge. Foreldrene var opptatt av at lillesøsteren ikke skulle føle seg ekskludert i det norske samfunnet.
– Da jeg bodde på asylmottak opplevde jeg at de andre barna på skolen fortalte hva de hadde gjort hjemme i julen. Nå kjøper familien min juletre og julegaver hvert år.
Beskjed til foreldre
Kevlar mener at julen ikke nødvendigvis trenger å forstås som kristen, men heller som en kulturell tradisjon.
Til foreldre som ikke lar barna sine delta i skolegudstjenester, har Kevlar et råd:
– Søk etter mer kunnskap om hva som er norsk. Så kan du ta vurderingen om det strider mot religionen eller ikke. For jeg tror det meste av det som er norsk, ikke strider mot noen religioner.
Kevlar håper at ved å dele kunnskap om julens egentlige opphav, vil det være mulig for flere å delta i tradisjonen.
Ikke en kristen feiring
Førsteamanuensis i religionsvitenskap ved UiT, Roald Ernst Kristiansen, forklarer at julefeiringen opprinnelig ikke er en kristen tradisjon.
– Julefeiringen er eldre enn kristendommen. Den stammer fra Saturnalia-festen som er nok er det eldste sporet vi finner av julefeiringen.
Saturnalia er en romersk feiring av vintersolverv. Romerne feiret ved å spise mat, drikke og gi hverandre gaver.
Men Kristiansen forteller at slike årstidsfeiringer finnes i kulturer over hele verden uavhengig av religion.
Vikingene feiret norrøn jul
Vikingene i Norge feiret vintersolverv med feiringen «jól» eller «jólablot», som senere har blitt til dagens ord for «jul».
Det var Håkon den Gode som innførte den kristne juleferingen i Norge. Målet var å sette en stopper for det hedenske offerritualet og kristne landet.
Inkluderende feiring
Kristiansen mener at julens opphav gjør høytiden inkluderende:
– Man trengte ikke å være kristen for å feire jul. Man kan feire det sammen med mennesker av alle typer, akkurat som at man kan feire id sammen med muslimer.
