Mer midler for å få flere innvandrerkvinner ut i jobb

Etter å ha startet i Jobbsjansen fikk Hafida Hammuchi en fast stilling hos Silje Harfallet i 4Service.
Foto: Simen Slette Sunde/IMDi
Halvparten av kvinnene med flyktningbakgrunn står uten jobb. Mange har lite utdannelse og kan ikke språket. I 2025 økes bevilgningene for å få flere ut i arbeid.

I statsbudsjettet for 2025 økte Stortinget bevilgningen til Jobbsjansen med 68 millioner kroner. Det gir 170 flere innvandrerkvinner mulighet til å delta i arbeidsrettede program.

– Vi trenger at alle som kan jobbe, er i jobb. Jobbsjansen får flere innvandrerkvinner inn i arbeid og utdanning. Derfor øker vi bevilgningen til dette neste år, slik at rundt 1170 innvandrerkvinner kan delta i programmet. Det gir mestring, sosialt nettverk og økonomisk selvstendighet for kvinnene, og det bedrer integreringen, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

– Vi trenger at alle som kan jobbe, er i jobb, sier inkluderingsminister Tonje Brenna.
Foto : Martin Solhaug Standal/NTB

Fattigdomsredusering

Halwan Ibrahim, assisterende direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), sier et flertall av barna som vokser opp i fattigdom har innvandrerbakgrunn. Han mener botemiddelet er at familiene får større inntekter gjennom mødrenes arbeidsdeltakelse.

– Vi har ikke lykkes godt nok med å innlemme enkelte flyktningkvinner i jobbmarkedet, sier Halwan Ibrahim, assisterende direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Foto : IMDi

– Vi har så langt ikke lykkes godt nok med å innlemme kvinner med fluktbakgrunn, fra utenfor Europa, i arbeidslivet. Det er verken bra for dem, for likestillingen eller for den norske økonomien.

En av kvinnene som har vært gjennom prsojektet er Hafida Hammuchi. Etter å ha startet i Jobbsjansen fikk hun en fast stilling hos Silje Harfallet i 4Service.

– Jeg trener på norsk hver dag, jeg lærer mye og jeg treffer folk, forteller Hammuchi, som liker å jobbe med mat.

Integrering gjennom likestilling

Programmet sørger for at innvandrerkvinnene får styrket sine norskferdigheter, økt sitt sosialt nettverk, og bedre kunnskap om det norske samfunnet.

I tillegg viser tall fra Statistisk sentralbyrå som ble offentliggjort før jul at 77 prosent av kvinnene som avsluttet Jobbsjansen i 2021 var i arbeid eller utdanning etter ett år. Blant kvinnene som avsluttet programmet i 2020 var andelen 73 prosent etter ett år.

– Veien til integrering og likestilling går gjennom deltakelse i arbeidslivet og en lønn å leve av, påpeker Ibrahim.

FAKTA 

Jobbsjansen

Alle kommuner har kunnet søke Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om tilskudd til prosjekter i regi av Jobbsjansen.

For 2025 er det avsatt 180 millioner kroner til programmet, noe som gir plasser til rundt 1170 innvandrerkvinner.

Formålet er at flere hjemmeværende skal ut i jobb. Dette er kvinner som står langt utenfor arbeidsmarkedet, som ofte mangler utdanning og snakker lite norsk.

Målet er at den enkelte deltaker skal få styrket sine kvalifikasjoner, slik at hun på sikt kan bli økonomisk selvhjulpen.