- Informasjonsflyt og tillit er Norges vaksine mot en Rotherham-skandale - 15.01.2025
- Lager vossapop av gammel fransk klassiker - 15.01.2025
- Fotballprofil klar for TV 2 - 14.01.2025
Storbritannia går et politisk tøft år i møte, nå som gamle sår åpnes igjen.
Temaet er den såkalte “grooming-skandalen” i Rotherham. Nettverk av hovedsakelig britisk-pakistanske menn som har begått systematiske overgrep mot tusenvis av jenter i Storbritannia over flere år er avdekket. Samtidig har myndigheter, som sosialarbeidere og politi, unnlatt å gripe inn, delvis av frykt for å bli stemplet som rasister.
Historiene er skrekkelige. Unge jenter i alderen 11-16 er blitt voldtatt, mishandlet på det groveste, og har i enkelte tilfeller bøtet med livet grunnet overgrepene. Som regel kom ofrene fra den hvite arbeiderklassen.
Opposisjonen i parlamentet ville ha en ny utredning, mens regjeringen hevder siste etterforskning fra 2022 er tilstrekkelig, og at den juridiske prosessen kunne gå sin gang.
Statsminister med søkelyset på
Skandalen kan nå få politiske komplikasjoner. Statsminister Keir Starmer, som etter et halvt år i makten sliter på meningsmålingene, var riksadvokat i perioden 2008-13, under den første etterforskningen.
I de siste dagene har en presset Starmer måtte svare for seg overfor den nye opposisjonslederen Nigel Farage, fra det høyrepopulistiske Reform UK, om disse komplikasjonene. Farage, som slår politisk mynt på skandalen, har blant annet lovet å samle penger til en egen uavhengig etterforskning. Han mener både Labour og de forrige regjeringene til de konservative ikke har gjort en god nok jobb for ofrene.
Et mistillitsnarrativ
Og midt opp i det hele har X-eier Elon Musk blandet seg inn debatten. Han har blant annet omtalt Starmer som “voldtektsmedvirkende”. Starmer og Musk har følgelig hatt en heftig utveksling av virtuelle knyttnever på X, hvor statsministeren kaller Musks kommentarer for “gift fra ytre høyre”.
Saken viser at mistillitsnarrativet for alvor har inntatt britisk offentlighet. Når myndigheter neddysset denne saken, uansett hvor gode hensiktene bak var, så har det skapt en “boomerang-effekt”. Slik som det var i Southport-saken. Folk tror mer på X-meldinger enn på institusjonell informasjon. Og i Southport-saken endte det med flere uker med vold og hatkriminalitet.
Vi vet ikke hva følgene kunne ha blitt av en mulig ny utredning om voldtektsgjengene. Institusjoners feilsteg har bidratt til at aktører med klare politiske formål, som Farage og Musk har fått legitimert seg gjennom denne misnøyen, og sparket inn åpne dører.
Skaden er gjort, selv om enkelte hovedstrømsmedier snakker friere om skandalen. Alternative medier som GBNews forteller blant annet historien til en familiefar som ble arrestert mens han prøvde å redde sin egen datter fra gjengene.
Inntrykket offentligheten sitter med er at britisk-pakistanere ikke kan styre egen seksualdrift. At etablissementspartiene Labour og De konservative ikke bryr seg om landets majoritetsbefolkning, og spesielt ikke om unge hvite jenter, men om visse velgergrupper.
Uaktuelt i Norge
I Norge har vi ennå gode relasjoner mellom majoritet og minoritet. Vi har heller ikke de samme fattigdoms- og utenforskapsfaktorene som muliggjorde de skrekkelige forbrytelsene begått i Rotherham.
Vi så også åpenheten rundt diskusjonen om partnervold, hvor man snakket mer om gjerningspersonene fremfor etnisk bakgrunn. Hvor man også snakket mer om politiets manglende handling overfor ofre og potensielle ofre for seksuell vold, og om lovhjemmel. Kvinnelige innvandrerpolitikere som Kamzy Gunaratnam og Laial Janet Ayoub har tatt eierskap i kampen mot skam- og fornedrelseskulturen i egne miljøer. Samme ukultur som gjorde skrekkhistoriene fra Rotherham til virkelighet.
Samfunnstilliten og informasjonsflyten er også annerledes. I Norge er også ytringsfrihet grunnlovssikret, og ytringsansvar fremste praksis. I Storbritannia kan rettsystemet og det offentlige innskrenke informasjonsflyten i langt større utstrekning, siden man ikke har en grunnlovssikring av ytringsfriheten. Faren for offentlig uro (opptøyer) kan ha spilt inn i neddyssingen av Rotherham-skandalen, når sakene først ble omtalt.
Selvsagt kan dette også skje i Norge, hvis samfunnet vårt går i samme retning. Hvis vi får mer fattigdom, utenforskap og forverring av interetniske relasjoner.
Heldigvis er vi langt unna. Og forhåpentligvis holder vi oss på armlengdes avstand til fornektelse og neddyssing på den ene siden, og opportunistiske sosiale medier-eiere på den andre.
