Er det greit med blackface i forskning?

I en rapport skrevet av Institutt for samfunnsforskning laget på oppdrag fra IMDi blir det fremstilt et fotoeksperiment hvor vestlige personer har blitt malt mørkere for å forske på holdninger samfunnet har til fagpersoner med lys og mørk hud. Er dette greit og hvorfor har de gjort det på denne måten?

Hva er blackface?

Blackface, på norsk svartfjes, er en betegnelse på det å male ansiktet svart eller brunt for å fremstille seg som en person med mørk hudfarge.

Begrepet og bruken av blackface startet i USA og er et resultat av rasisme.

På det tidlige 1800-tallet startet hvite skuespillere å male ansiktet svart med ting som skokrem og brent kork i tillegg til å bruke klær som skulle etterligne afrikanske slaver på amerikanske plantasjer.

I forestillingene til disse skuespillerne karakteriserte de mørke personer som late, overtrolige, hyper-seksuelle og kriminelle noe som var med på å stereotypere og skape redsel for personer med mørkere hud.

Personer med mørkere hud fikk ikke muligheten til å representere seg selv.

Dette var også en praksis her i Norge.

Denne stereotyperingen resulterte blant annet i Thomas Dartmouth Rice sin rasistiske illustrasjon «Jim Crow» fra 1830 som senere ble et symbol på Jim Crow- lovene som innførte rasebasert segregering i en rekke amerikanske delstater fra 1876 til 1965.

Blackface har en lang historisk og rasistisk kontekst, og var i lang tid en normalisert praksis i vestlig underholdning, men har de siste tiårene blitt slått hardt ned på.

Blackface er en sårende fremstilling av personer med mørk hud og kan være opprørende å se nettopp på grunn av dens hatefulle historiske kontekst.

Forskningsartikkelen

I artikkelen Holdninger til innvandring, integrering, og mangfold. Integreringsbarometeret 2024 samles forskjellige prosjekter og artikler for å svare på spørsmål om norsk innvandring som bidrar til å forklare holdninger til integrering og mangfold.

Det er under seksjonen «Mangfold – religion, diskriminering og hudfarge» man finner bildet som har blitt oppfattet som blackface.

Fotoeksperimentet ble først tatt i bruk i Integreringsbarometeret 2022 og ble tatt opp igjen for videre forskning i 2024.

I 2022 foregikk forskningen slik: “utvalget ble tilfeldig delt i to deler der den ene halvparten fikk se et foto av en generisk person med mørkere hudfarge, og den andre halvparten fikk se et bilde av en person med lysere hudfarge.”

Respondentene ble vist et bilde av en person og en kort tekst om vedkommende, etterfulgt av spørsmål om i hvilken grad respondentene hadde tillit til denne personen som fagperson:

“[John/Anna] jobber som fastlege på et legekontor i en større norsk by. [Han/ Hun] ble ferdig utdannet lege for 6 år siden.”

“[John/Anna] jobber som barnehageassistent i en større norsk by. [Han/Hun] tok fordypning i barne- og ungdomsarbeid på videregående skole.”

Det viste seg å ikke være store svingninger i resultatene, men blant annet at kvinner har litt mer tillit til fagpersoner med mørk hudfarge enn det menn har, og at personer med høyere utdanning har litt større tillit til personer med mørk hudfarge enn det personer med lav utdanning har.

I tillegg har folk generelt mer tillitt til barnehageassistenter med mørk hudfarge enn lys hudfarge.

I 2024 skjedde samme prosedyre, men de la til en setning for å finne ut om personer med mørkere hudfarge blir straffet hardere under mistanke om feil på jobb:

“[Han/Hun] er for tiden under etterforskning for feilbehandling av flere pasienter.»

«[Han/Hun] er for tiden under etterforskning for underslag av penger fra barnehagen.”

Her ble resultatet at leger med mørk hudfarge ble straffet litt hardere enn de med lys hudfarge og at barnehageassistenter med lys hudfarge ble straffet litt hardere enn de med mørk hudfarge.

Hvem er på bildene?

Forskerne bak fotoeksperimentet har et ønske om å finne ut hvordan hudfarge påvirker samfunnets oppfatninger av fagpersoner.

De har derfor brukt bilder av personer med “vestlige trekk og lys hud” som de deretter manipulerte hudfargen til slik at de ble mørkere.

I rapporten begrunner de valgene sine slik: “siden vi er interessert i den selvstendige effekten av hudfarge, var det den samme kvinnen og mannen som ble fremstilt som lys og mørk. Dersom vi hadde brukt forskjellige personer, ville vi ikke kunne vite om det var hudfargen eller andre trekk ved personene som påvirket svarene.”

Utrop gikk først ut fra en antagelse om at personene på bildene var generert av KI og spurte Jan-Paul Brekke, som er en av forskerne bak eksperimentet, om dette var riktig.

– Modellene vi brukte i fotoeksperimentet i Integreringsbarometeret er ikke generert av KI eller lignende, sier han.

Det er altså ekte mennesker som har blitt manipulert mørkere.

– Merk ellers at hver respondent som svarer på Integreringsbarometeret kun får se bilde av én person i fotoeksperimentet. Et høyt antall respondenter gjør det mulig å analysere effekten av de ulike bildene, legger han til.

Etablert praksis

Brekke forklarer også om intensjonene bak fotoeksperimentet i mer detalj.

– Fotoeksperimentet er del av forskningen ved Institutt for samfunnsforskning som belyser diskriminering og rasisme i Norge. Dette er fenomener som det er viktig å ha kunnskap om, men som kan være krevende å fastslå utbredelsen av. I Integreringsbarometeret (2020, 2022, 2024) stiller vi respondentene flere spørsmål om rasisme og diskriminering. Ut fra forskningen vet vi imidlertid at det kan være utfordrende å få fram holdninger om sensitive tema ved å bruke direkte spørsmål. Vi benytter derfor også ulike surveyeksperimenter for å avdekke stereotype holdninger til etnisitet og hudfarge i en norsk kontekst, sier han.

Han forteller videre hvordan fotoeksperimentet følger en etablert praksis hvor det brukes samme modeller, men hudfarger varieres.

– Ved å bruke samme modeller holder vi alle andre visuelle kjennetegn konstant. Det gjør det mulig å avdekke hvordan hudfarge påvirker ulike oppfatninger hos respondenter, sier Brekke.

Han referer så til en annen forskningsartikkel som heter Biases in the Perception of Barack Obama’s Skin Tone.

Her har to forskere kartlagt hvordan samfunnets holdninger til den tidligere amerikanske presidenten Barack Obama endret seg ved forskjellige hudtoner.

– Forskerne i den amerikanske artikkelen lot respondentene se ett av ni ulike bilder av President Obama, forteller Brekke.

Et annet eksempel på slik praksis finner vi i artikkelen Dark faces in white spaces.

Her kommer det tydelig frem at personene med forskjellige hudtoner ikke er ekte mennesker, men heller illustrasjoner uten noen form for tydelige fenotyper.

Har ikke tatt hensyn til fenotyper

I Integreringsbarometret 2024 anerkjenner forskerne at de ikke har tatt hensyn til holdninger til forskjellige fenotyper:

“Vi vet heller ikke om resultatene ville vært annerledes dersom vi hadde benyttet bilder av personer med forskjellige fenotypiske trekk. Studier har vist at hudfarge sammen med andre fenotypiske trekk, som bred/smal nese, lepper osv., kan påvirke hvordan vi reagerer, og at befolkningen har mer positive holdninger til minoriteter med «vestlige» trekk, enn andre minoriteter”

Og: “resultatene kunne vært annerledes dersom vi hadde gjort det «motsatt»; tatt utgangspunkt i en person med afrikansk bakgrunn og manipulert hudfargen lysere.”

Selv med denne forklaringen oppstår det flere ubesvarte spørsmål som for eksempel hvordan motsatt retusjering hadde påvirket svarene, om generiske illustrasjoner hadde generert annerledes svar enn bruken av vestlige fenotyper og om forskningen reflekterer holdninger samfunnet har til mørke fagpersoner i det hele tatt.

Selvfølgelig finnes det personer med vestlige trekk og mørk hud, men personene fremstilt i forskingen er ikke en av dem.

Utrop har vært i kontakt med analysesjef Ena Pinjo fra IMDi som kommenterer på saken.

– Institutt for samfunnsforskning (ISF) har på oppdrag fra IMDi de siste årene utarbeidet Integreringsbarometeret som gir oss viktig kunnskap om rasisme og diskriminering i Norge. Henvendelsen bør derfor rettes til ISF. Vi har samtidig tiltro til at forskerne gjør undersøkelser i tråd med anerkjente metoder og etiske retningslinjer, sier hun.

Vi har også vært i kontakt med Antirasistisk-senter som ikke hadde anledning til å kommentere på saken.