Kahlid har fastet i mer enn 50 år

Lørdag 30. mars avsluttes fasten i årets Ramadan. Utrop har møtt Khalid Saeed (76). Han har fastet i måneden Ramadan i godt over 50 år. Nå forteller han om sine erfaringer med det å faste i et kristent land som Norge.

Med utsikt til Munch-museet

Khalid bor med familien i Bjørvika med utsikt til Munch-museet. I en fire-romsleilighet bor han med kona. Leiligheten er ny og lys, og en av de største i boligkomplekset de bor i, allikevel er den mye mindre enn huset de flyttet fra på Klemetsrud sør i Oslo. Det var på tre etasjer, hadde fem soverom med bad og en sokkelleilighet de leide ut. Planen var at det skulle bli en generasjonsbolig, men de tre barna ville det annerledes.

Khalid kom til Norge som 24-åring i 1975. Han var en noe atypisk pakistaner. De fleste kom for å jobbe. Han kom for å ta doktorgrad og ble Norges første uteksaminerte innvandrer ved et norsk universitet. Det var så sensasjonelt at VG laget en sak om ham.

Khalid husker godt da han landet på Fornebu. Det var 23. januar og gradestokken viste samme tall som datoen, bare med negativt fortegn. Lite visste han om norsk klima. Universitet i Oslo hadde gitt ham superrask aksept på søknaden om å ta doktorgrad i kjemi. I løpet av tre måneder hadde han både studieplass, studenthybel og alle papirer i orden. Det gjorde at han valgte Norge, selv om han både hadde søkt England, New Zealand, Australia og andre engelskspråklige land. Han var fornøyd med valget. Inntil ankomsten.

Ingen fortalte meg hvor kaldt det var i Norge, forteller Khalid.

–Jeg hadde på meg dress med skjorte og slips. Han ler godt. Det var isende kaldt. Kulden var et stort sjokk, men han hadde ikke noe valg. Han måtte gå i de klærne han hadde, kom seg med bussen til Oslo sentrum og plasserte bagasjen sin i oppbevaringsskap på Plaza hotell. Deretter tok han taxi til Østbanehallen. I dag er det også morsomt å tenke tilbake på. Det er 400 meter. Vel fremme på Østbanehallen fikk han øye på en annen pakistaner.  Han kjente mannen som Khalid skulle bo hos et par dager inntil studentboligen var klar for innflytting.

Khalid fant seg til rette som student i Norge. Han endte opp på studenthybel på Kringsjå, like nær Sognsvann. Fritiden brukte han i naturen. Om vinteren gikk han på ski (det måtte læres), og om somrene tok han svømmeturer (svømming måtte også læres).

Å avstå fra mat og drikke i 20 timer, er noe khalid aldri hadde opplevd før.

Sola som ikke gikk ned

Han ser tilbake på sin første ramadan i Norge.

–Å faste i ramadan, er en av islams fem søyler. I islam har vi to typer ritualer, én av dem er styrt av sola og den andre er styrt av månen. Månekalenderen har 355 dager i stedet for 365 dager. Det betyr at ramadan, som følger månen, flytter på seg og feires ti dager før hvert år, forteller Khalid, og legger til at av den grunn har muslimer den glede av å feire ramadan i alle årstider.

– Min første faste i Norge var om sommeren med spisevindu på bare fire timer, minnes han. Å avstå fra mat og drikke i 20 timer, er noe han aldri hadde opplevd før. I Pakistan går sola tross alt ned om kvelden.

Kan by på utfordringer

 Å faste i Norge kan by på utfordringer. Reglene er imidlertid klare: I Koranen står det at tidspunktet man ikke skal drikke eller spise, er fra soloppgang til solnedgang. Hva gjør man hvis man for eksempel bor i Nord-Norge hvor sola knapt går ned om sommeren?

–Det er et stort dilemma. Vi løser det på to måter. Det ene alternativet er å følge soloppgang og solnedgang i Saudi Arabia fordi der ligger Mekka, muslimenes hellige sted, og det var jo også der islam oppstod. Det andre alternativet er å følge fastetidene til nærmeste islamske land som her er Marokko, sier Khalid.

Det finnes også andre situasjoner som gjør at fasten må tilpasses. Ved sykdom, graviditet eller amming er ikke faste påkrevd. Det samme når man er på reise, eller har andre forhold i livet som gjør det vanskelig å faste.

–Min eldste sønn er kirurg, forteller Khalid. –Han faster ikke de dagene han opererer.

Min eldste sønn er kirurg. Han faster ikke de dagene han opererer.

Barndommens ramadan

 Jeg spør Khalid om han har minner fra barndommens ramadanfeiring. Det har han.

Å feire ramadan i et muslimsk land, kan ikke sammenliknes. Der faster alle, og fastemåneden er noe folk ser frem til.

–Jeg har masse gode minner fra min barndom. For eksempel i Pakistan var det en gruppe som gikk rundt og vekket folk på morgenen. De kom for å minne oss på at det var tid for å stå opp og spise litt. Som barn så jeg alltid frem til at den gruppa kom, de hadde sanger og instrumenter. Det var frivillige fra nabolaget. Selve måltidene er for så vidt det samme i et muslimsk land, men hele miljøet er helt annerledes. Alle faster. Når det nærmer seg tiden for å spise på kvelden, skynder alle seg hjem for å være med familien. De kjøper ofte med seg mye mat, frukt og annet. Når man er sulten, kjøper man jo som kjent mye, ler Khalid.

Selv startet han å faste da han var rundt 12-13 år. På eget initiativ.

–Når du bor i et land hvor alle faster, har du lyst til å faste du også, forklarer Khalid. –Vi var ti søsken. Vi så de store fastet, og så frem til at vi skulle bli gamle nok til å faste vi også. I islam regnes man som gammel nok når man når pubertetsalderen.

Når du bor i et land hvor alle faster, har du lyst til å faste du også.

Den nye generasjonen

Da Khalids barn var små, lærte han og kona dem alle ritualene. De feiret som de gjorde i Pakistan. De stod opp sammen før daggry, og spiste et måltid før fasten startet. På kvelden gikk de til moskéen før skumring og iftar. Blant islams søyler er å be fem ganger daglig, under ramadan ber mange oftere, så barna lærte også bønn. Nå er barna voksne, og de bestemmer selv hva de vil videreføre.

Den mellomste sønnen låser seg inn i leiligheten. Han bor like ved og er i pappapermisjon. Med seg har han datteren Sofia. Khalid skal passe på henne i noen timer. I første etasje på Deichman Bjørvika er det laget til en lekeplass for små barn. Sofia elsker å være der. De skal dit, men først skal hun spise. Det er ennå noen timer til Khalid selv skal drikke eller spise. Det kan være vanskelig å gå på tom mage. Imidlertid er det en vanesak. Når man faster én måned hvert år, er kroppen vant med det. Det tar to-tre dager, så er man inne i en rytme. Å avstå fra vann, er ikke et problem i Norge. Her er sjelden så varmt at man blir skikkelig tørst. Og mat klarer man seg uten i noen timer.

Kanskje er det sunt

 Jeg spør hvor lenge han har tenkt til å faste, og om han ikke snart er for gammel. Han svarer at han fylte 76 år nå i februar, og at faste ikke har en aldersgrense oppad. Han har fastet hver ramadan siden han startet som ungdom, og vil fortsette med det så lenge han er frisk. –Jeg faster ikke på grunn av vitenskapelige fordeler, men jeg har lest at faste er bra for alle og skal være sunt, sier han.

FAKTA OM RAMADAN Det anslås å være rundt 1,8 milliarder muslimer i verden, og akkurat nå har mange snart  fastet i en hel måned. Fra soloppgang til solnedgang skal ingenting drikkes eller spises i fastetiden, om man følger reglene. I løpet av Ramadan skal en muslim ideelt sett lese gjennom hele Koranen, som sies å ha blitt åpenbart på denne tiden av året. De skal lære å bli bedre mennesker ved å vise selvdisiplin og avstå fra fysiske behov. Ved å føle på sult og tørst store deler av dagen, vil de forhåpentligvis utvikle en forståelse for fattige. Ramadan følger månen. I år startet Ramadan om kvelden fredag 28. februar 2025, og fastemåneden forventes avsluttes lørdag 30. mars 2025. Start og avslutning av fasten bestemmes av hvordan månen ser ut. Normalt fastes det 29 eller 30 dager.