- Flerkulturell kompetanse - 26.10.2004
- Mangfoldet - 25.10.2004
- Rettsikkerheten til de eldre versus rettsikkerheten til minoriteter - 14.05.2003
Skadene skjer lenge før krigen har inntruffet. Mine tanker går også til Røde Kors og Røde Halv måne som er i Irak og hjelper barna i krig. Røde Kors har en innsamlingsaksjon og vi håper flest mulig kan donere penger til Irak, vi har satt av bankkonto 1 (tele-/nettbank 82000190000) og telefonnummer 820 43 000 (100,-). I tillegg kommer det bøssebærere på dørene.
De snakket om krig i radioen, på tvn, det stod om krig i avisen, hjemme- på skolen – og i gatene snakket alle om krig. De voksne sa at det skulle bli krig i landet vårt. Jeg ble redd, kjempe redd. Så redd at jeg ikke orket å spise engang. Jeg hadde enn å ikke opplevd krig, men jeg visste hva krigen kunne gjøre med barn. Krigen i 1991 amputerte bena på min bror. Han var bare 6 år den gangen.
Vi barna sluttet å leke lenge før krigen har begynt. Frykten tok overhånd, og jeg klamret meg til mor. Jeg kunne ikke forlate henne, tenk hvis det skjedde noe med henne? Helst ville jeg klamre meg til mor, far og mine to brødre. Jeg ville ikke miste noen av dem. Tenk hvis noen av dem døde? Krigen var ennå ikke begynt, men vi levde ikke som før. Når jeg sovnet drømte jeg om krig, og før jeg visste ord av det var sengen våt.
Min bror som mistet bena, han begynte plutselig å gråte voldsomt. Flere ganger om dagen. Han hadde ingen kontroll. Han sier han har ett øyeblikk fra krigen som har festet seg i hans sinn. Det var da han var i naboens hage, en bombe falt på naboens hus og en stor stokk falt på hans ben. Han vil så gjerne glemme dette øyeblikket, men det forfølger ham hele tiden. Et øyeblikk som tok ifra ham barndommen hans, og etterlot smerte. Nå er det øyeblikket blitt virkelighet igjen. Krigen er her igjen. Han kjenner smertene, han kjenner lidelsen og han kjenner lukten av brent kjøtt (da naboens jente ble brent av flammer). En opplevelse som er tatovert i hans sjel.
Jeg så på tv, at Bush og Saddam sitter på fine sofaer, går med fine klær, spiser god mat og kjører i dyre biler. Jeg har ikke varme klær, jeg får ikke nok mat alltid, jeg har ikke bil og jeg har heller ingen andre livvakter enn mine foreldre. Utenfor huset vårt renner kloakken. Gatene ble ødelagt i 1991 og siden har ingen gjort noe med dem.
Jeg vet ikke hvem Bush er, og jeg vet heller ikke hvem Saddam Hussein er. Jeg vet bare at de bryr seg ikke om jeg dør. Bush og Saddam, er voksne mennesker som har lært min mellomste bror å hate, være aggressiv og voldelig. De er årsaken til at min bror har mistet troen på at det finnes godhet og rettferdighet i verden. Han har mistet troen på at det finnes lover som beskytter uskyldige mennesker. Han sier at den som har makt og dyrker hat, kan kjøre over alle spilleregler for å få sin vilje. Den som har makt, kan kjøpe seg støttespillere, fordi alle frykter den onde. Det er lettere å alliere seg med den onde, enn å ha ham som en fiende.
Men jeg kjenner mamma og pappa. Jeg kjenner mine søsken. Dem er jeg avhengig av hvis jeg skal klare å overleve i denne verden. Hva skjer dersom de dør? Jeg vet at Bush og Saddam kan aldri gi meg den kjærligheten min familie gir meg. De kan ikke erstatte mine foreldre og søsken? De kan ikke gi mine brødre tilbake barndommen deres. De kan ikke gi tilbake mine brødre den toren de har mistet på de voksne som gode, rettferdige og omsorgsfulle.
Hvem skal jeg gå til og fortelle at jeg er livredd for krig, redd for å dø, redd for å miste alt og alle jeg er glad i? Jeg kan jo ikke si til mine foreldre, de er også redde. De sier ikke det til meg, men jeg ser det. Jeg ser det i øynene til min mor, jeg ser det i ansiktet til min far og jeg ser det i tårene til min bror. Jeg vet at min far ikke kan beskytte meg dersom det skulle falle en bombe over huset vårt, eller dersom det skulle komme soldater i huset. Selv om jeg klamrer meg til min far, vet jeg at han ikke kan beskytte meg. Han kan ikke det! Det er bare dere som stoppe krigen, som kan redde meg!
Noen fakta:
1 av 3 barn i det sørlige og sentrale Irak lider av kronisk underernæring.
Ett av fire barn har en fødselsvekt på under 2,5 kg.
Gjennomsnittlig lider barn under fem år av diarè 14 ganger i året en femdobling siden 1991.
Mellom 300 000 og 700 000 (UNICEF opererer med ca 500 000) barn har dødd som følge av sanksjoner og andre forhold i Irak etter gulfkrigen.
250 kroner kan gi rent vann til en familie på fem i halvt år.
Over 500 000 tonn råkloakk blir daglig sluppet ut i ferskvann hver dag 300 000 av dette er i elver i Bagdag.
Våre vannrensemaskiner vil gi rent drikkevann til 20 000 mennesker.
Den internasjonale Røde Kors-bevegelsen vil hjelpe godt over en million mennesker i og utenfor Irak.
