Her er et sammendrag av kommentar artikkelen:
I boka Gode formål, gale følger slår både Tore Lindbekk og Hege Storhaug til lyd for at man må skjerpe kravene til alder på ektefelle som hentes til Norge.
La oss vurdere dette forslaget. For det første: bygger det på kunnskap eller fordommer?
Vårt kunnskapsgrunnlag vedrørende utilbørlig press fra foreldre overfor barn i innvandrermiljøer er ytterst spinkelt. Vi har Anja Bredals rapport fra noen år tilbake som dekker litt over 30 informanter som selv har søkt om hjelp. De er således ikke uten videre representative for flertallet. Gerd Fleischers forening har videre kontakt med et førtitalls personer som lever på flukt fra familien. Dersom en vurderer å lansere tiltak som griper inn i mange tusen mennesker selvbestemmelse på et helt sentralt område bør kunnskapsgrunnlaget være langt bedre. Det burde gjennomføres landsdekkende forskning på utilbørlig press fra foreldre etnisk norske og innvandrere i forhold til temaer som valg av ektefelle, arbeid og utdannelse.
Storhaug argumenterer videre som om problemet er løst så lenge tvangsgiftete ikke kommer til Norge. Men ungdommer kan tvangsgiftes i ung alder i hjemlandet/Norge, og kan så reise til Norge når han eller hun fyller 24. Erfaringen de siste 30 årene i Norge peker på at folk gjør alt for å emigrere.
Eva Khan, som hjelper ungdom truet av tvangsekteskap, nylig oppgitt at de aller fleste ungdommene med innvandrerbakgrunn som søker hjelp i slike konflikter finner frem til kompromisser og vender tilbake til familien (Dagsavisen 27. januar). Dersom tilstrømningen hadde vært stor og de registrerte bruddene med familiene mange, ville dette vært et argument for at Storhaugs virkelighetsbeskrivelse er riktig. Men Khans erfaringer som selvfølgelig heller ikke er uttømmende synes altså å peke i en annen retning.
Konklusjonen er at den danske loven og Storhaug/Lindbekks forslag bygger på fordommer, ikke på kunnskap. Å frata mennesker rettigheter de har i dag på grunnlag av angivelig misbruk, men uten annen dokumentasjon enn enkelttilfeller og fordommer hos «ildsjeler» i majoritetsbefolkningen, representerer et meget alvorlig overgrep som de to bør tenke over.
