På UDIs vårkonferanse “Asyl i krise?” 13. mai 2003 ble det satt fokus på det norske asylsystemet sett i lys av internasjonale trender. Statsråd Erna Solberg fikk blant annet spørsmål om norske tiltak for å begrense asylsøkerstrømmen, og hvordan hun ser på det britiske forslaget om “burden-sharing” og behandling av asylsaker i et tredjeland.
Statsråden svarte at vi i Norge kan øke saksbehandlingstempoet, skille ut de åpenbare grunnløse, informere mer presist om det norske asylinstituttet og vilkårene for opphold, slik at søkerne ikke lokkes til Norge på feil grunnlag. Samtidig må vi ha fokus på gode internasjonale løsninger og samarbeid. Statsråd Erna Solberg sa at man vil se nærmere på det britiske forslaget, og at man foreløpig ikke er avvisende til det. UNHCR bekreftet på konferansen at organisasjonen er villig til å se nærmere på forslaget.
UNHCRs direktør for internasjonal beskyttelse, Erika Feller, mente asylinstituttet står sterkt i dag, men det er behov for verktøy i tillegg for å ta seg av nye problemstillinger. UNHCRs Agenda for Protection og det nye arbeidet med Convention Plus er instrumenter for å møte denne utfordringen. Feller roste også Norges sjenerøsitet overfor flyktninger og mente at landet er en viktig partner for UNHCR.
Morten Tjessem, leder av NOAS, var bekymret for utviklingen i Europa. Tjessem mente at landene innskrenket velferdsordninger og annet i et forsøk på å avskrekke asylsøkere. Som konsekvens får nabolandene en kraftigere tilstrømning og gjør selv innstramninger. Utviklingen i Danmark var et eksempel på dette, og Tjessem fryktet følgene i Norge og andre land. Det er viktig at landene i fellesskap tar fatt i utfordrningen og forsøker å motvirke den negative spiralen.
Gjennomgangstonen på seminaret var at vi antakelig ikke har noen krise i asylinstituttet, men at vi har noen viktige utfordringer med hensyn til å gjenvinne tilliten hos publikum som opplever at mange asylsøkere som får avslag, ikke blir returnert. Om lag 80 prosent av asylsøkerne som kommer får avslag, mens rundt 20 prosent får beskyttelse, det vil si asyl eller opphold på humanitært grunnlag.
Utlendingsforvaltningen må vise at den greier å håndtere den økte tilstrømningen, og at søkerne blir behandlet på en rettferdig måte. Selve retten til å søke asyl er nedfelt som et viktig prinsipp i utlendingsloven. De som har krav på beskyttelse etter FNs flyktningkonvensjonen skal fortsatt få det.
