Norske jenter med velutdannede foreldre er vinnerne, og den norske enhetsskolen forsterker denne tendensen. Dette viser tilstandsrapporten for utdanningssektoren som Læringssenteret offentliggjorde i går.
Rapporten føyer seg inn i rekken av undersøkelser som viser at det norske skolesystemet ikke bidrar til å utjevne sosiale forskjeller mellom elevene. Det er et viktig mål for norsk utdanningspolitikk at fabrikkarbeiderens sønn og overlegens datter skal ha like muligheter. Slik ser det ikke ut til å være, og det bekymrer både skolefolk og politikere.
Tallene viser systematiske forskjeller i karakternivå mellom gutter og jenter, og mellom elever med høyt utdannede og lavt utdannede foreldre. Etnisk bakgrunn påvirker karakternivået i svært sterk grad.
Standpunktkarakteren i matematikk i grunnskolen er i gjennomsnitt 3,4 for alle. De med norsk bakgrunn har 3,5, førstegenerasjons innvandrere har 3,1 og andre generasjons innvandrere har 3,3.
Jenter som har foreldre med over fire års høyere utdanning, har et karaktergjennomsnitt på 4,3 i matematikk. Gutter med foreldre som har grunnskoleutdanning, har et gjennomsnitt på 2,6 i standpunkt i matematikk. Gjennomsnittskarakteren stiger systematisk i takt med foreldrenes utdanningsnivå for alle grupper.
