- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
NOVA har i en studie undersøkt om sosial bakgrunn betyr like mye for gutter og jenter, og om kjønnsforskjellene er like store blant unge med minoritetsbakgrunn som
blant majoritetsungdommen.
mellom kjønn, klasse og etnisitet.
Undersøkelsen, som er laget av forsker Anders Bakken, viser at
majoritetsjenter med høyt utdannede foreldre oppnådde de beste
resultatene, mens minoritetsgutter med lavt utdannede foreldre gjorde
det dårligst på skolen.
karakterene enn kjønn og minoritetsstatus. Kjønnsforskjellene var litt
mindre blant minoritetselever enn blant majoritetselever. Forskjellen
mellom minoritets- og majoritetselever med samme klassebakgrunn var
ikke så merkbar, mens gutter presterte dårligere enn jenter i alle
sammenhenger.
Anders Bakken advarer likevel mot stereotype forestillinger om jenter og
gutter. Ikke alle innvandrerjenter klarer seg bra på skolen, og de fleste minoritetsgutter har faktisk høye yrkes- og utdanningsambisjoner,
til tross for de nedslående statistikkene.
Folk går ofte gjennom utdanningssystemet på bekostning av egen kulturell identitet, selvtillit og mental velvære.
Elwis Chi Nwosu, Ap
Tyrkere på bunnen
Silje Noack Fekjær som er stipendiat ved instituttet for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo har studert personer med norsk oppvekst men med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan og India, sammenlignet med et utvalg av
den norskættede majoriteten i samme aldersgruppe.
om sosial bakgrunn kan forklare utdanningsforskjeller mellom
minoritetsgrupper. Fekjær fant blant annet ut at norsk-indere fullfører videregående skole like ofte som majoriteten. De tar også både kortere og lengre høyere utdanning, mens personer med pakistansk
bakgrunn mer sjelden gjør det. De med tyrkisk bakgrunn ligger
lavest på utdanningsstigen.
Integreringssinke
Elvis Chi Nwosu, konsulent ved Flyktningekontoret i Barne- og familieetaten og
lokalpolitiker i Ap, er kritisk til situasjonen. Han mener utdanningssystemet ikke har lyktes i å
gi barn og unge med etnisk mangfoldig bakgrunn og andre med lav
sosioøkonomisk bakgrunn gode nok muligheter til å lykkes.
– For barn og unge med innvandrerbakgrunn kan det gi spesielt store konsekvenser
at det norske skolesystemet ikke gir like muligheter. Mange fullfører ikke videregående skole og får ikke jobb når de er
ferdig med sin utdanning, skriver han til Utrop i en e-post.
– Hvilke tiltak vil du foreslå?
– En krisepakke som vil hindre et klassedelt samfunn. Tiden er inne
for en kulturelt inkluderende pedagogikk. Samtidig må vi også ha en strategisk
handlingsplan for å rekruttere og beholde etnisk mangfoldig ansatte i
skolen, og for å gi dem støtte til viderekvalifisering og faglig utvikling.
Høy pris for assimilering
Chi Nwosu hevder at ansatte som bidrar til et kulturelt mangfold også vil bidra til å skape et
læringsmiljø hvor minoritetselevene kan føle seg tryggere og få mer, og
ikke minst bedre, støtte. Frem til nå har elever med en annen bakgrunn
enn etnisk norsk “betalt en høy pris for assimileringen”.
– Innvandrerelever er blitt segregert,
isolert og devaluert. De er blitt behandlet stereotypt og glemt. Veldig mange har gitt opp fordi systemet forventer at
elevene skal oppgi sin identitet og tilpasse seg en svært smal
«mainstream»-kultur. Folk som har gått gjennom utdanningssystemet, gjør
det ofte på bekostning av egen selvforståelse, kulturell identitet, selvtillit og mental velvære, sier han.
Ordforklaringer:
sosial bakgrunn: forteller hvilken samfunnsgruppe familien din tilhører, særlig hvilket yrke og hvilken utdanning foreldrene dine har
minoritetsbakgrunn: når en person kommer fra et annet land enn Norge, eller har foreldre fra et annet land
karakterdata: oversikt over hvilke karakterer alle elevene i skolen fikk. Karakterer: tall eller bokstav som viser hvor bra en elev har gjort det på en prøve. Data: (faktiske) opplysninger
prestere: greie, klare, oppnå, yte