- Kvenene mobbes ikke - 03.03.2004
Norsk politikk overfor kvenene er foreløpig konsentrert om undervisning i finsk i grunnskolen og videregående opplæring. I læreplanene for undervisningen er det tatt høyde for at man lokalt har en kvensk dialektvariant som er forskjellig fra standardfinsk. Man skal blant annet kjenne til hvordan det muntlige språket avviker fra det skriftlige, ha kjennskap til dialektmerker i den lokale kvenske dialekten, ha kjennskap til eventuelle lokale kvenske dialekter og kunne gi eksempler på dette. Videre skal man ha kunnskap om kvenskens og finskens status, utbredelse og bruk i Norge og kjenne til ord og uttrykk knyttet til gamle kvenske næringer.
Oppramsingen kunne gjøres lengre. Dette betyr at intensjonen er at man underviser elevene i kvensk tale, selv om skriftspråket elevene læres opp i er finsk. At kvenene ikke får morsmålsundervisning som Aronsen hevder, er derfor feil.
Aronsen kritiserer også departementenes utredning om hvorvidt kvensk er et eget språk eller ikke. For tiden er det ikke definert noe kvensk skriftspråk. Tidligere har det vært uenighet blant kvenene selv om hvorvidt kvensk skal defineres som et eget skriftspråk eller en finsk dialekt. I denne forbindelse kan det henvises til St. meld. nr 15 (2000-2001) Om nasjonale minoriteter i Norge. Kenneth Hyltenstam ble engasjert til å utarbeide en rapport for Kommunal- og regionaldepartementet og Kultur- og kirkedepartementet slik at man skulle få et bedre grunnlag for å ta en avgjørelse i denne saken. Aronsen sier at departementets utreder ikke er i tvil om at kvensk er et eget språk. Jeg vil anbefale Aronsen å lese rapporten på nytt.
Hyltenstam sier blant annet at det er mulig, men ikke nødvendig, å betrakte kvensk som eget språk basert på språkstrukturelle ulikheter og gjensidig forståelse mellom kvensk og finsk. Til slutt konkluderes det med at kvensk bør defineres som eget språk. Jeg finner dermed ikke dekning for Aronsens påstand at departementets utreder ikke er i tvil om at kvensk er et språk.
Jeg har merket meg kritikken mot at rapporten sendes på høring. Det viktige er at man får en bred debatt der alle kommer til orde og alle sider av saken blir belyst. Å ta en avgjørelse i en sak kun basert på en ekspertrapport, er i strid med både departementenes utredningsinstruks, Rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter og demokratiske spilleregler.
Jeg har samtidig forståelse for en viss utålmodighet, og har merket meg at Europarådet ber om en snarlig avklaring når det gjelder dette spørsmålet. Men en snarlig avklaring betyr ikke at man skal legge lokk på all debatt.
