Johansen mener at ”det er et dilemma at det er så få caser og så få kilder”. Jeg er helt uenig, i den forstand at både casene og kildene er særdeles mange, men hovedproblemene er disse:
· Frykt for represalier fra sine egne medfører at de fleste tier om tradisjonsbestemte overgrep, og de som ikke tier, forteller oftest ikke sannheten — også blant annet av frykt for represalier
· Sentrale kilder innen det offentlige (som sitter på førstehåndskunnskap), er ofte bundet av taushetsplikt
· Offentlig ansatte frykter ofte for å bli stemplet ut på den ekstreme høyresiden hvis de formilder faktisk erfart problematikk
· Mangel på både generell og spesifikk kunnskap i media om integreringen og innvandringens utfordringer, har blant annet medført hyppig og ukritisk bruk av ”innvandrerledere” på ulike nivå, og eksempelvis også vinklinger på reportasjer som overhodet ikke harmonerer med faktisk forhold (eksempel: jeg kan mer enn ane meg katastrofen hvis jeg hadde klart å publisere en reportasje om økonomisk politikk i Dagens Næringsliv).
Les hele saken: Mystisk eller oppsiktsvekkende?
