I en kronikk i Dagbladet mandag 3. mai retter Aage Borchgrevink fra Helsingforskomiteen kritikk mot Utlendingsdirektoratets (UDI) varslede innstramming av praksis overfor tsjetsjenske asylsøkere. Innlegget inneholder en rekke feilaktige påstander og spekulasjoner.
UDI ønsker først å presisere at ingen tsjetsjenere blir sendt tilbake til Tsjetsjenia. UDI er enig med Borchgrevink og FNs Høykommisær for Flyktninger (UNHCR) i at sikkerhetssituasjonen i Tsjetsjenia ikke er forenlig med retur av søkere dit. Tsjetsjenere med et individuelt beskyttelsesbehov sendes heller ikke tilbake til øvrige deler av Russland. Derimot har UDI etter en nøye vurdering konkludert med at tsjetsjenere som ikke har et individuelt beskyttelsesbehov nå kan leve trygt i øvrige deler av Russland, selv om de tidligere har bodd i Tsjetsjenia. Denne praksisen er i tråd med den praksis som følges i en rekke andre europeiske land(blant annet Danmark, Tyskland, Nederland og Østerrike).
Borchgrevink reagerer særlig på at UDIs nye praksis er i strid med UNHCRs anbefaling. Videre stiller han spørsmålstegn ved UDIs grunnlag for beslutningen om å endre praksis. Grunnlaget for UDIs beslutning er et bredt utvalg av kilder og et omfattende utredningsarbeid, som blant annet inkluderer to undersøkelsesreiser det siste halvåret. Blant våre kilder er ulike menneskerettighetsorganisasjoner, tsjetsjenske internflyktninger og rapporter fra andre europeiske land – for å nevne noen.
I tillegg har UDI, i likhet med Borchgrevink, studert UNHCRs rapporter fra februar 2003, grundig. Borchegrevink har rett i at UDI ikke følger UNHCRs anbefalinger til punkt og prikke. Dette henger sammen med at de dataene UNHCRs anbefaling baserer seg på, i all hovedsak skriver seg fra 2001 og 2002. UDI må basere sine beslutninger på de mest oppdaterte landfaglige og asylrettslige rapporteringer som foreligger.
Borchgrevink spekulerer i om UDIs endring av praksis er et resultat av hvisking i øret fra kommunalminister Erna Solberg. Beslutningen om gjennomgang av praksis var UDIs egen. Årsaken var at praksisen vi fulgte fram til oktober 2003, var basert på informasjon som begynte å bli utdatert. Helsingforskomiteen og andre frivillige organisasjoner har vært varslet om dette siden før UDI bestemte seg for å stanse behandlingen av asylsøkere fra Tsjetsjenia mens situasjonen ble utredet.
Borchgrevinks eksempler fra Tsjetsjenia bestrides ikke, men det er ikke situasjonen i Tsjetsjenia som er tema når UDI nå endrer praksis. Søkere som ikke risikerer forfølgelse i flyktningkonvensjonens forstand vil bli henvist til bosetting i det øvrige Russland, der de kan leve trygt. UDI vil også i framtiden vurdere asysøknader fra tsjetsjenere individuelt, og søkere med behov for beskyttelse vil fortsatt få asyl og opphold i Norge.
