De siste årene har antall mindreårige flyktningebarn som kommer alene til Norge økt betydelig. Mens det i 1995 kom om lag 195 barn uten foreldre, økte dette tallet til 700-800 barn i 2002. I realiteten finnes det ingen klare retningslinjer for hvordan en skal drive tilsyn med disse barna, mener Redd Barna.
På oppdrag fra UDI jobber Redd Barna i disse dager med en tilsynsmodell, som skal være et redskap for hvordan en skal drive individuelt tilsyn med asylsøkerbarn. Linda Thorsen og Turid Berger jobber med prosjektet, og er nå halvveis i arbeidet. De siste månedene har de vært rundt på fem mottak og snakket med i underkant av 100 barn. Barnas situasjon på mottakene har vært det sentrale temaet, og barna har svart på spørsmål om omsorg, helse, skole, aktiviteter og økonomi. Samtalene med barna, viser at forholdene for asylsøkerbarn som bor alene på mottak på langt nær er tilfredstillende.
– Mange av disse barna har hatt en tøff bakgrunn og en tøff reise til Norge. Situasjonen på mottakene er i stor grad preget av at de voksne ikke har nok tid til barna, og mange av barna sliter med opplevelser som de ikke har noen å snakke med om, sier Berger til Redd Barnas nettavis.
Berger stiller seg også skeptisk til at mottakene legges ut på anbud. Ettersom foreldrene til disse barna ikke er dokumentert døde, er det i praksis UDI som får omsorgsansvaret.
– Mens barnehjem er styrt av offentlige lover, er det fritt fram for alle å søke om å drive mottak. Det er derfor veldig store forskjeller på situasjonen til norske barn som bor på institusjon, og asylsøkerbarn som bor alene på mottak. En av de viktigste forskjellene er blant annet at asylsøkerbarn ikke får den samme oppfølgingen og omsorgen, som det norske barn som bor på barnehjem får.
