Det er ikke lenge igjen før introduksjonsloven trer i kraft, og fortsatt vet ikke målgruppen i forsvarlig grad om introduksjonsprogrammet og hva dette vil innbære for dem mht deltakelse og for deres fremtid. Dette fremkommer i en undersøkelse som SARFI har gjennomført i Oslo kommune.
Det er Samarbeidsrådet for integrering (SARFI) som har tatt initiativet for undersøkelsen.
– Kartleggingen av Oslos nyankomne innvandreres kjennskap til den nye introduksjonsloven viser store mangler. Det er mest oppsiktsvekkende at store deler av målgruppen for programmet som starter høsten 2004 ikke vet at de selv er inkludert i ordningen, heter der i rapporten.
“Det er generelt liten kjennskap til innholdet i programmet og til hvilke mekanismer som regulerer deltakelse, lønn og fravær. Det er ikke fanget opp at programmet tar sikte på å endre deltakernes oppfatning av seg selv fra passive stønadsmottakere til aktive ”lønnsmottakere”. Innholdet i programmet var i noen grad kjent, men det var få som visste at det skal inneholde en del om norsk samfunnsliv. Målsetningen om at deltakerne skal være godt informerte om ordningen kan ikke sies å være innfridd på nåværende tidspunkt.”
Kommunikasjonskanal
Undersøkelsen viser også at den mest vanlige informasjonskanalen er ”ryktebørsen”. Den mest brukte informasjonskanalen er venner/bekjente med 35 prosent av respondentene, men at informasjonen plukket opp herfra ikke er dårligere enn informasjon gitt gjennom andre kanaler.
Kvinner i større grad enn menn er også avhengige av venner og kjente for informasjon. Resultatene viser at hele 55 prosent av kvinnene har fått informasjon om introduksjonsordningen gjennom venner/ bekjente.
Kjennskap til introduksjonsprogrammet
Språk: Det var høy kunnskap til at programmet har en språkopplæringsdel, med hele 82 prosent riktige svar.
Samfunnsinformasjon: I motsetning til respondentenes høye kunnskap om språkopplæring er det lav kunnskap om samfunnsinformasjon som en del av introduksjonsordningen. Kun 14 prosent har svart riktig.
Den tredje innholdsmessige delen i introduksjonsprogrammet, forberedelse for yrkeslivet, viser en riktig svarprosent på 44.
Rettigheter og plikter: Deltakerne ble spurt om de visste hvorvidt deltakelse i programmet er frivillig eller obligatorisk. Dette er et av hovedpoengene med hele ordningen, og det riktige svaret er at deltakelse er obligatorisk. Dette visste 63 prosent av respondentene.
Introduksjonsprogrammet har ingen garantier om å gi de som deltar en konkret jobb. Programmet er kun ment som en forberedelse for arbeidslivet. Vi antok at det likevel ville være enkelte som hadde forventninger til at deltakelse i programmet ville innebære arbeid. Det ble derfor spurt konkret ”Vet du om programmet vil gi deg direkte tilbud om jobb?” Flertallet (58 %) trodde at programmet ville medføre konkret tilbud om jobb.
Pliktig deltakelse — rett til permisjon: Hånd i hånd med strenge krav til deltakelse i programmet følger også noen unntaksregler. Det ene unntaket er dersom man klarer å skaffe seg høvelig arbeid. Dette var det bare 7 prosent som visste.
Videre gjelder regler for gyldig fravær som definert for øvrig i samfunnet. Hele 74 prosent visste at egen eller barns sykdom er gyldig fravær, mens nesten ingen (bare 2 prosent) hadde hørt om velferdspermisjon.
Kvinner vil ha samfunnsinformasjon
Kvinner kjente i langt større grad enn menn til at programmet inneholder samfunnsinformasjon. Hele 41 prosent av kvinnene visste dette, mens bare 5 prosent av menn visste det.
På den annen side hadde kvinner signifikant dårligere kjennskap til de to andre momentene språk og yrkesopplæring. Over 50 prosent av mennene hadde fått med seg at programmet har en del om yrkesopplæring, mens bare 21 prosent av kvinnene hadde det. Dette viser kanskje først og fremst de kjønnsmessige interesseforskjellene mellom menn og kvinner.
Les mer på SARFI