– Den viktigste målestokken på om politikken for mangfold gjennom inkludering og deltakelse lykkes, er hvordan etterkommerne vil plassere seg i samfunnsbildet når de blir voksne, sier statsråd Erna Solberg.
Regjeringen ønsker ikke et samfunn der store sosiale og økonomiske forskjeller følger etniske skillelinjer. Introduksjonstiltak for nyankomne, voksne innvandrere er viktig for å forebygge systematiske skjevheter. Regjeringen foreslår et nytt tiltak – Ny sjanse – beregnet på sosialhjelpsavhengige innvandrere som i lengre tid har vært utenfor arbeidsmarkedet.
– Samtidig må vi stimulere skaperevnen som finnes blant mange innvandrere, fastslår Solberg.
Etterkommerne
Det finnes nesten ingen unge født i Norge av ikke-vestlige innvandrere, som er over 30 år gamle i dag. De fleste i denne gruppen går fremdeles i barneskolen. Regjeringen mener at utviklingen for etterkommerne må følges nøye i årene fremover, og vil blant annet gjennomføre en ny omfattende levekårsundersøkelse neste år.
– Jeg mener det er feil å snakke om hvorvidt barn og unge som har vokst opp i Norge er ”integrerte” eller ikke. Spørsmålet er om de deltar på lik linje med andre, og om de føler seg inkludert og akseptert. De bør ikke omtales som innvandrere, men som del av mangfoldet i befolkningen, sier kommunalminister Erna Solberg.
Modernisering
Regjeringen stiller klare forventninger til alle samfunnssektorer om å avspeile det nye befolkningsmangfoldet. Offentlige tjenester må ta hensyn til at personer som har innvandret, eller som tilhører nye religiøse eller kulturelle mindretall, kan ha andre behov enn flertallet. – Mangfoldsperspektivet er en del av regjeringens arbeid for å modernisere offentlig sektor, sier kommunalministeren.
Nytt bilde av “vi i Norge”
Omlag 290 000 mennesker har innvandret og bor i Norge i dag. Ca. 60 000 barn og unge er født i Norge av to innvandrede foreldre. Over en halv million mennesker har direkte slektstilknytning til utlandet gjennom mor, far eller begge foreldre. Statskirken har fortsatt 86 prosent av alle innbyggere i Norge som medlemmer, mens islamske menigheter kommer på annen plass med 76 000 medlemmer (2003). -Det er en stor utfordring å forandre bildet av ”vi i Norge ” så det passer overens med den faktiske befolkningen, sier kommunalminister Solberg.
Den nye stortingsmeldingen handler først og fremst om utfordringer for hele det norske samfunnet. Et viktig og vanskelig spørsmål er hvordan vi på den ene siden kan verdsette mangfold og at folk er forskjellige, og på den andre siden sørge for at samfunnet holdes sammen. Spørsmål om same- og minoritetspolitikk omfattes ikke av meldinga.
Lykkes politikken?
Regjeringens mål er at sosiale og økonomiske ulemper som kan følge med å innvandre, ikke skal gå i arv til barna. For å forebygge fremtidig ulikhet satser regjeringen mye på like muligheter i barnehage og utdanning.
Prinsipper og konkrete eksempler
– Politiske prinsipper angår enkeltmennesker, og enkeltsaker har også prinsipielle sider. Meldingen forsøker å være konkret og prinsipiell på samme tid, og å gå bak noen av honnørordene – og fordommene – som har preget politikkfeltet, sier kommunalminister Erna Solberg.
(Kilde: KRD)
