I løpet av 2001 var det nesten 197 000 siktelser for lovbrudd. Av disse vet vi at 178 000 siktelser var mot personer med norsk statsborgerskap og 12 000 mot utenlandske statsborgere med fast bosetting i Norge, i følge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)
96,5 prosent av alle siktelser var med andre ord mot personer med en fast bosetting i Norge da de ble tatt for lovbrudd. Som det fremgår av figur 1, hvor alle siktelser er fordelt etter bosetting og statsborgerskap til de siktede, var de resterende 7 000 siktelser mot utlendinger uten en fast tilknytning til Norge. Ikke-bosatte utlendinger stod med andre ord bak 3,5 prosent av alle siktelsene i 2001.
Når vi her snakker om lovbrudd, er det sentralt å understreke at dette kan være de fleste former for lovbrudd. Det finnes eksempler hvor det fremgår at asylsøkere (og tidligere asylsøkere) har begått enkelte alvorlige forbrytelser. Det er imidlertid ikke denne type saker som dominerer i de statistikkene som er redegjort for her. For eksempel utgjorde siktelser for forseelser mer enn halvparten av alle siktelsene mot ikke-bosatte utlendinger. Siktelser etter trafikkforseelser stod alene for 20 prosent av alle siktelsene. Vinningslovbrudd var den aller vanligste lovbruddsgruppen de ikke-bosatte utlendingene ble tatt for. Omtrent hver fjerde siktelse i Norge i 2001 var for et vinningslovbrudd, men blant de ikke-bosatte utlendingene utgjorde de over halvparten av alle siktelsene.
