Arrangementet karakteriseres som et svært viktig bidrag til å øke interessen for afrikansk tradisjon og situasjon. Ved hjelp av ordspillet “synlig-usynlig” ville arrangørene fortelle om hvordan Afrika og afrikanere i Norge blir forbigått i det norske samfunnet samtidig som det er sterk interesse for afrikanske forhold og historie blant befolkningen.
I løpet av en uke kunne interesserte ta del i konserter, klubbkvelder, fagseminarer og ulike workshops.
Utrop snakket med Festivalleder Amani Olubanjo Buntu under slam-poesi kvelden på torsdag i Feber konserthus og Bar. Ved hjelp av NOMMO- det vil si ordet som snakker, ble ordets magiske kraft presentert til publikummets store begeistring. Artister fra Norge og utland fremførte tekster som både var inspirerende og frigjørende. Bantu var leder for AYIN frem til slutten av 2 000. Han kommer fra Anguilla i det østlige Karibien. Hans største lidenskap er å jobbe med ungdommer og har gjort det i flere land som Nederland, England, Norge og nå Sør-Afrika. Han er hjernen bak og hovedrådgiver for kulturfestivalen.
– Det var på tide at vi kom i gang med dette. Afrikanere i Norge er usynlige, men nå skal vi forandre dette, Sier Bantu. Mens Bantu snakker med Utrop kommer det mange mennesker som vil takke, klemme og rose ham for innsatsen. Han virker veldig oppstemt, men vil gjerne meddele Utrop viktigheten av Afrikan Week History. Det gjør han uten å ta helt av, selv om han vet hva dette betyr for ungdommene og det afrikanske miljøet i Norge.
– Ideen fikk vi for fire år siden, men vi måtte tråkke forsiktig. Ta et steg av gangen. Husk at andre land som Frankrikke, England og USA har liknende tiltak som er veletablerte. Vi har hentet mye inspirasjon derfra. Her i Norge kan jeg nevne MELA-festivalen som er et viktig arrangement for pakistanere. Hvorfor skulle ikke afrikanere ha det samme i Norge, spør Bantu.
Under de ulike fremføringene ble ordet “revolusjon” brukt uttalige ganger. Tekstene og stemningen ga inntrykk av at ungdommene ville skrike ut.
Mange temaer ble berørt, men først og fremst de mange hindringene som afrikanere møter i dagliglivet.
– Dette er systemkritiske tekster. Ingen angriper ”den hvite mannen”, men de faktiske undertrykkende strukturene afrikanere lider under. Dette er frigjøring for oss. Bildet av afrikanere i Norge er enten om kriminalitet eller noen som er offer for sin egen bakgrunn. Vi vil vise at afrikanere er noe mer. Vi har sportshelter, men vi har også forfattere og kulturpersonligheter, meddeler han. Bantu beklager seg og går plutselig bort for å høre på en jente som fremfører en rørende tekst. En beveget og stolt ildsjel kommer tilbake.
– Var ikke det flott? Det er mange talentfulle mennesker som ikke har sin egen arena. Et sted hvor de kan utrykke seg. Frigjøre seg, hvisker Bantu. Den kjente norske-ugandiske poeten Betrand Besigye spilte en viktig rolle under poesi kvelden. Han hedret og æret Afrika med en tekst som tok pusten fra mange. I følge Besigye er Bantu en av de viktigste søylene i det afrikanske miljøet i Norge. Bantu fikk høre dette og svarte ydmykt:
– Jeg er en brobygger. Jeg skal sammen med andre tjene mitt folk. Jeg liker hva jeg gjør og skal bidra til å endre det negative bildet av afrikanere og Afrika. Likevel kunne jeg ikke tenke meg å bo i Norge. Jeg liker å være på forskjellige steder og hjelpe mennesker. Det bor ca. 40 000 mennesker med afrikansk bakgrunn i Norge. Ved hjelp av moderne og urbane kulturelle aktiviteter viste afrikanere kunst og lidenskap i ulike former.
Under åpningen av festivalen informerte Yacoub Cisse om afrikanernes historie i Norge. Til stor overraskelse for noen ble det nevnt at afrikanere har vært i Norge siden 1600-tallet og ikke bare siden 1960-tallet, som mange tror.
– Kulturfestivalen er åpen for alle og spesielt de med etnisk norsk bakgrunn bør vise mer interesse neste gang. Jeg er også skuffet over medias manglende interesse for opplegget vårt, selv om dette er første gangen.
– Jeg håper at det blir større og bedre for hvert år framover, avslutter en bestemt og sikker Bantu.
