UDI bestilte rapporten fra SINTEF som et ledd i myndighetenes arbeid med å videreutvikle kvaliteten på arbeidet med å forebygge og følge opp psykiske problemer blant beboere i norske asylmottak.
– Mange mottak og kommuner gjør et godt arbeid på dette feltet, men samlet sett har ikke tilbudet vært godt nok, og det er rom for forbedringer både på systemnivå og ved det enkelte mottak. Et viktig mål for UDI er å spre kunnskap om de gode tiltakene. Resultatene fra SINTEFs rapport vil derfor bli formidlet til aktuelle aktører innenfor lokalt helsevesen, mottakspersonale og politi gjennom konferanser i alle UDIs seks regioner, den første i Tromsø 26. april, sier assisterende direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI), Manuela Ramin-Osmundsen.
I tillegg til å omtale gode eksempler fra ulike mottak og kommuner kommer SINTEF og NKVTS med flere mer generelle anbefalinger til myndighetenes arbeid med psykisk helse blant asylsøkere.
– Mange av anbefalingene harmonerer med kunnskap vi allerede har. Noen av anbefalingene i rapporten krever politiske beslutninger og økte økonomiske bevilgninger, mens andre kan følges opp gjennom administrative endringer. UDI vil bruke innholdet i rapporten som en del av grunnlaget i det videre arbeidet med utviklingen av kvaliteten på mottaksdriften, sier Ramin-Osmundsen
Blant tingene det pekes på i rapporten er at lang ventetid i mottak oppfattes som den største hindringen for å skape et godt psykososialt miljø.
– For å redusere den enkeltes følelse av usikkerhet og uforutsigbarhet anbefaler vi at ventetiden reduseres og at det settes klare tidsfrister. Om fristene ikke kan holdes, bør asylsøkerne informeres og få begrunnelser, sier Berit Berg i SINTEF, som er hovedansvarlig for rapporten.
– Vi har jobbet målrettet for å redusere saksbehandlingstidene i UDI. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ordinære saker er på 6-7 måneder, men mange saker behandles mye raskere enn dette. Av de rundt 11 500 personene som oppholder seg i mottak i dag, venter mindre enn 1/3 på vedtak fra UDI. Resten venter på vedtak i Utlendingsnemnda (UNE), på å bli bosatt i kommunene, eller de har fått et avslag som innebærer at de skal forlate landet. I løpet av året vil saksbehandlingstidene gå ytterligere ned, forteller Ramin-Osmundsen.
Innen utgangen av 2005 vil UDI ha på plass et styrket informasjonsprogram til asylsøkere i mottak. Her vil asylsøkere, i tillegg til samfunnsinformasjon, få informasjon om saksgangen og hva de kan forvente seg av oppholdet som asylsøker i Norge.
I rapporten understrekes videre at meningsfylte aktivitetstilbud, som blant annet norskopplæring, er viktig for det psykososiale miljøet.
– Vi anbefaler at norskopplæringen for asylsøkere i mottak gjeninnføres fordi den bidrar til aktivitet, og fordi den er en forutsetning for kommunikasjon, integrasjon og mestring, sier Berg.
Regjeringen avviklet norskopplæringen i mottak i 2003. Samme år styrket de integreringen for de med oppholdstillatelse med innføringen av et toårig introduksjonsprogram for flyktninger.
– Om retten til norskopplæring for asylsøkere som venter på svar på søknaden skal gjeninnføres er et politisk spørsmål, sier Ramin-Osmundsen.
Andre anbefalinger i rapporten omhandler kommune- og spesialisthelsetjenestens ansvar og oppgaver, personaldekningen i mottakene på kveldstid og fagutvikling for mottakspersonalet.
