Fra 2003 til 2004 var det størst nedgang i tallet på asylsøknader fra personer med bakgrunn fra Serbia og Montenegro, en nedgang på i overkant av 1 300 søknader – i overkant av 60 prosent. Deretter har det vært størst nedgang i tallet på asylsøknader fra personer med bakgrunn fra Afghanistan (48 prosent), Russland (50 prosent) og Somalia (40 prosent). Også i andre europeiske land synker antall asylsøkere. Fra 2001, som markerte toppåret i Europa, til 2004 har tilstrømmingen av asylsøkere sunket med 36 prosent i EU-landene.
…men mange i forhold til folketallet
I Europa i perioden 2000-2004 var Norge likevel et av de landene som mottok flest asylsøknader i forhold til folketallet, med 15 per tusen innbygger. Bare Kypros med 22 og Østerrike med 18 asylsøknader per tusen innbygger, mottok flere asylsøkere i forhold til folketall i denne perioden. Tilstrømmingen av asylsøkere til Norge, og andre land påvirkes av flere faktorer. Årsaken til nedgangen de siste to årene kan skyldes lavere konfliktnivå i verden, men endrede regler og praksis på utlendingsfeltet både i Norge og i andre europeiske land kan også være en av årsakene.
Selv om antall asylsøkere til Norge har sunket markant de siste årene, så viser figur 2 at antallet som innvilges opphold av ulike beskyttelsesgrunner er mer stabilt. I 2001 var det ifølge UDI nesten 6000 som fikk asyl, opphold på humanitært grunnlag eller kom som overføringsflyktning. For de andre årene i perioden fra 1999 og frem til i dag er tallene lavere og omkring 4 500 i året.
Ved inngangen til 2004 bodde det om lag 100 000 mennesker i Norge som har kommet hit som flyktning eller som familiemedlem til flyktning. Tre fjerdedeler av de med flyktningbakgrunn er registrert som hovedperson, mens den resterende fjerdedelen var i familie med en flyktning. Blant de med flyktningbakgrunn var det på samme tidspunkt 13 000 flere menn enn kvinner, og det er blant flyktninger fra tredje verden at overvekten av menn er størst. Blant flyktninger fra Øst-Europa er fordelingen av kvinner og menn mer jevnt fordelt. Årsaken er trolig at flyktninger fra Øst-Europa ofte har vært hele familier. Blant flyktningene i Norge er det få gamle, og mange unge voksne. Bare 5 prosent som er over 60 år, mens tilsvarende andel over 60 år i hele befolkningen er 19 prosent, per 1. januar 2004.
Tabell 1 viser at av de nær hundretusen flyktningene som bor i Norge, er det flest med bakgrunn fra Irak, etterfulgt av flyktninger fra Bosnia- Hercegovina, Vietnam og Somalia. Mange personer med bakgrunn fra Afghanistan, Irak og Somalia har flyktet fra konflikter i nær fortid, og flyktninger herfra har dermed kortere botid enn for eksempel flyktninger fra Chile, Sri Lanka og Vietnam. Tabellen viser også at det er i de gruppene med lang botid at flest med flyktningbakgrunn har tilegnet seg norsk statsborgerskap. Størst andel med norsk statsborgerskap er det blant flyktninger fra Vietnam.
Hvor bor flyktningene i Norge?
Flyktninger i Norge utgjør i overkant av 2 prosent av befolkningen. Av de 100 000 flyktningene i Norge, bor over 25 000 i Oslo, og her utgjør flyktningene over 5 prosent av befolkningen. Ser vi på andelen flyktninger på kommunenivå, finner vi i figur 3 at flyktningene i Norge likevel bor spredt og at det er andre steder enn Oslo hvor innvandrere utgjør en ikke ubetydelig andel av befolkningen.
(Kilde: Mange på flukt)
Begrepsdefinisjoner
Flyktning I juridisk forstand omfatter begrepet “flyktninger” overføringsflyktninger og asylsøkere som har fått innvilget asyl. I dagligtale brukes begrepet om en person på flukt, for eksempel på grunn av krig, uroligheter, menneskerettighetsovergrep eller miljøkatastrofer. I forbindelse med flyktningarbeid i Norge brukes begrepet “flyktning” om overføringsflyktninger og asylsøkere som har fått asyl eller opphold på humanitært grunnlag.
Asylsøker Person som på egen hånd og uanmeldt ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort.
Overføringsflyktninger Flyktninger som får komme til Norge etter et organisert vedtak, vanligvis i samarbeid med FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR). Stortinget, etter forslag fra Regjeringen, fastsetter en kvote for hvor mange overføringsflyktninger Norge kan ta imot hvert år. (Tidligere ble overføringsflyktninger kalt kvoteflyktninger). Regjeringen har besluttet at Norge vil ta imot 1 000 kvoteflyktninger i 2005.
Familiegjenforening Oppholds- eller arbeidstillatelse som innvilges til nære familiemedlemmer til norsk statsborger eller utenlandsk statsborger med lovlig opphold i Norge. Familiegjenforening gjelder i hovedsak ektefelle og barn under 18 år.
Kilde: UDI
