- Jeg er ingen terrorist - 19.12.2005
I april møtte Zikrija Krkic i Drammen tingrett, tiltalt for å ha truet og slått naboens kjæreste i ansiktet, og for å ha dyttet til sønnens rektor. På forhånd hadde han blitt fortalt at dommen ville bli bøter eller betinget fengsel, dersom han ble funnet skyldig, men slik ble det ikke.
Flere sjokkSjokket var naturlig nok derfor stort da dommen lød på 75 dager ubetinget fengsel og 8 000 kroner i saksomkostninger. Et annet men ikke noe mindre sjokk fikk Zikrija underveis i rettssaken da aktor, politiadvokat Morten Reppen, spurte om han var islamsk fundamentalist og hva han syntes om Mullah Krekar.
– Jeg kjenner ikke Mullah Krekar og vet ikke mer om han enn det jeg har fått med meg via tv-skjermen, så jeg returnerte spørsmålet og spurte aktor hva han syntes om Slobodan Milosevic.
Da ble han sint og sa at her var det han som stilte spørsmålene, forteller Zikrija Krkic.Sterkt inntrykkSelv om Morten Reppen sine spørsmål ikke hadde noe som helst med tiltalen å gjøre, registrerte Zikrija at de gjorde sterkt inntrykk på rettens medlemmer.
– Her satt en muslim med skjegg som lignet Mullah Krekar av utseende på tiltalebenken og måtte forsvare seg mot at han var fundamentalist. Jeg så på ansiktene til dommerne at jeg tapte saken der og da. Ettersom den nye regjeringen opprettholdt utvisningsvedtaket av Mullah Krekar, står hele det politiske Norge bak oppfatningen om at mullaen, som også har vært terrorsiktet, er en fare for rikets sikkerhet.
– Vold og religion hører ikke sammen. Jeg er ingen islamsk fundamentalist, presiserer Zikrija Krkic overfor Utrop.Aktor brøt lovenNå kommer han til å klage aktor Reppens spørsmålsstilling inn for Spesialenheten for politisaker.
– Jeg har snakket med jurister som har fortalt at han ikke hadde lov til å spørre meg om religion, sier Zikrija. Forsvareren hans, Karsten Gjones, protesterte ikke da spørs målene ble stilt i rettssalen, men reagerte på dem i etterkant. — I forhold til hva denne rettssaken handlet om var det en tøysete spørsmålsstilling, sier han.
DødsleirDet var i 1993 at Zikrija Krkic kom til Norge sammen med sin kone. I Bosnia herjet krig og fordervelse.
Zikrija havnet selv i en beryktet dødsleir med en dødsdom hengende over hodet. — Jeg opplevde at flere enn 1 000 mennesker ble drept. Selv overlevde jeg tre henrettelser, sier bosnieren, som sliter med store fysiske og psykiske ettervirkninger i kjølevannet av grusomhetene han opplevde.
Overgrep?
Den alvorligste anklagen i rettssaken mot Zikrija var at han skulle ha slått og truet naboens kjæreste.
Søndag 9. mai 2004 småertet to av barna naboens kjæreste ved å kalle ham “dumme mann” mens de lekte ute. Fornærmede ertet tilbake og berørte ifølge retten Zikrijas fire år gamle datter.
— Hun kom skrikende opp i leiligheten og fortalte at han hadde tatt henne på magen. Dette kom etter at naboen over en lengre periode hadde kjeftet på barna og sagt at vi kunne ha oss tilbake til Bosnia, sier Zikrija, som gikk for å ta et oppgjør med naboens kjæreste som han fryktet hadde forgrepet seg på datteren.
Barna mobbes
Episoden med rektoren skjedde i forbindelse med at sønnen ble anklaget for å ha stjålet en leke fra barnehagen. Stemningen inne på rektors kontor ble opphetet.
Retten legger til grunn at rektoren ble dyttet av Zikrija da hun ville geleide sønnen hans ut av kontoret. Zikrija hevdet på sin side at han bare løftet armen for å få henne unna da hun grep tak i sønnen hans, som han holdt i den ene hånden.
— Barna mine blir mobbet på skolen, sier den tidligere ustraffet familiefaren.Anmelde aktorDommen ble anket, men i sommer kom svaret om at de ikke fikk prøve den for lagmannsretten.
— Hvorfor har du ikke anmeldt aktor tidligere? — Jeg forventet at saken ville komme opp på nytt. Da ville jeg fortelle den nye dommeren hvordan politiadvokaten i tingretten hadde opptrådt. 15. november skulle Zikrija Krkic ha startet soningen. Foreløpig har han fått utsettelse et halvt år. Tiden skal brukes til å finne ut om han er soningsdyktig.
Vil ta en Reppen-prat
Nestkommanderende i Søndre Buskerud politidistrikt, Inge Lise Øverby, sier hun vil lese dommen og ta en prat med politiadvokat Morten Reppen.
– Det er viktig at påtalemyndigheten har gode holdninger, sier Øverby. – Var det riktig av Reppen å spørre om Mullah Krekar og islam?
– Det kommer an på i hvilken sammenheng disse spørsmålene ble stilt. Det har så langt ikke kommet noen klager verken fra domfelte, advokaten hans eller dommeren, sier Øverby.Angår ikke sakenLeder for advokatforeningen, Anders Ryssdal, sier det skal mye til før utenforliggende forhold som politisk oppfatning er relevant å spørre om i en rettssak.
– Generelle politiske sympatier er ting som ikke angår saken, og da skal det heller ikke spørres om, sier han.Nekter å kommentereDa Utrop kontakter politiadvokat
Morten Reppen og spør om hvorfor han trakk inn Mullah Krekar og islam i retten, svarer han at det vil han ikke kommentere.
– Vi kommenterer sjelden hvorfor vi gjør som vi gjør. Det er opp til retten å bedømme det. – Men nå er saken ferdig i rettsapparatet. Da kan du vel si hvorfor du gjorde som du gjorde?
– Nei, jeg har heller ikke tenkt å kommentere den saken du spør om i ettertid. – Hva om jeg tar kontakt med din overordnede og vedkommende sier det er greit at du uttaler deg om denne saken? – Det synes jeg ikke du skal gjøre, svarer politiadvokat Morten Reppen.
Første gangLeder for spesialenheten for politisaker, Jan Egil Presthus, opplyser at de aldri har mottatt en anmeldelse på en aktors opptreden i rettssalen. Spesialenheten for politisaker ble opprettet 1. januar i år. Den overtok oppgavene til det tidligere Sefo.
