Andregenerasjons franske innvandrere er overrepresentert i ledighetsstatistikken Det skal den nye franske anti-diskrimineringsloven gjøre noe med. Den nye loven vil gjøre alle jobbsøknader anonyme. Også i Norge har forslaget blitt diskutert.
– Det er et flott tiltak, som jeg dessverre har lite tro på, sier president i Norges Ingeniørorganisasjon (NITO) Marit Stykket.
– Jeg synes det er flott at franske myndigheter viser handlekraft og våger å tenke utradisjonelt for å få flere ungdommer med minoritetsbaksgrunn inn i arbeidslivet. Men jeg må dessverre innrømme at jeg har liten tro på dette tiltaket, sier Marit Stykket. – For det første skjønner jeg ikke annet enn at ordningen må kreve store ressurser å administrere, men det viktigste er allikevel at søkernes anonymitet kun blir av kortvarig karakter.
Holdningsendringer – veien å gå
– Hvis en søker opplever å bli valgt bort på usaklig grunnlag også etter å ha vært til intervju, tror jeg at det i større grad kan føles som et personlig nederlag, og kanskje dermed føles enda mer sårende og provoserende enn å ikke bli innkalt i det hele tatt. Jeg synes derfor ikke at dette er noe virkemiddel som Norge bør adoptere. Selv om holdningsendringer tar tid, har jeg tro på at det er veien å gå. Dersom vi sørger for å ha konstant fokus på problemstillingen, og i tillegg er tydelige på at diskriminering på grunn av etnisitet verken er lovlig eller akseptabelt i norsk arbeidsliv, tror jeg det er et mye bedre virkemiddel enn anonyme jobbsøkere.
Tiltaket er ledd i å lette innvandrerungdom adgang til arbeidsmarkedet. Men fortsatt er det slik at det er opptil arbeidsgiverne å avgjøre hvem de vil ansette. Loven gjelder kun for selskaper med mer enn 50 ansatte.
