Sommeren 2003 gjennomførte SMED en undersøkelse om etnisk diskriminering på boligmarkedet. Testere som hadde etnisk norsk- og minoritetsbakgrunn gjennomførte 152 tester i fem norske byer. Resultatene avdekker skjult diskriminering overfor minoriteter når de skal leie bolig. En somalisk mann ble i fire tilfeller forespeilet høyere depositum enn det en norsk mann ble. Minoritetene får også oppgitt en høyere husleie. Rapporten påviser videre at de mannlige testerne med minoritetsbakgrunn i gjennomsnitt ble dårligere behandlet enn de kvinnelige. Testerne med somalisk bakgrunn ble behandlet generelt dårligere enn testerne med pakistansk bakgrunn.
Diskriminering i arbeidslivet
I tillegg til diskriminering på boligmarkedet er det diskriminering innenfor arbeidslivet som dominerer blant de klager SMED mottar.
– Denne rapporten understreker behovet for å få på plass loven mot etnisk diskriminering. Vi trenger også en undersøkelse om opplevd diskriminering for å ha et grunnlag for å kunne si noe om omfanget av etnisk diskriminering i Norge, sier Fjellanger. Slike undersøkelser har tidligere vært gjennomført blant annet i Sverige og Danmark. Kontorsjef i SMED, Ella Ghosh forteller at det har skjedd en forbedring i forhold til tidligere, men at det er fremdeles et stykke igjen før vi får et inkluderende arbeidsliv.
– Religionsutøvelse er et av eksemplene der det fremdeles finnes rom for mange misforståelser. Det norske arbeidslivet skal være sekulært, men det er mange eksempler på at kristendom spiller en viktig rolle. Vi har markeringer av kristne helligdager, men når for eksempel muslimer ber om bønnerom blir det noen ganger oppfattet urimelig krav, sier Ghosh.
Det finnes også mange eksempler på hvordan et inkluderende arbeidsliv kan fungere i praksis. Ghosh forteller om eksempler der noen bedrifter har lagt opp vakter på denne måten at arbeidstakere som faster lettere får tilpassede vakter i denne perioden.
– Det er allerede eksempler hvor vi har kantiner i bedrifter som har innført både halal og vegetariske alternativer på menyen. Det er mye som blir gjort bra, men det er et stykke igjen å gå, sier Ghosh.
Hun mener også at det har skjedd store forbedringer i arbeidslivet. Arbeidstakere har bedre lovvern etter endringer i arbeidsmiljøloven.
Bryter konvensjoner
Rapporten har et eget kapittel som setter fokus på situasjonen for de ureturnerbare asylsøkerne. SMED mener at deres situasjon er blitt uholdbar etter at regjeringen har strammet inn blant annet på retten til å bo i mottak og på økonomiske betingelser for denne gruppen.
– Norge er etter internasjonale konvensjoner forpliktet til å garantere et visst minimum av omsorg for dem som oppholder seg i landet. Regjeringens siste innstramninger i denne gruppens rettigheter risikerer etter SMEDs vurdering å stride mot grunnleggende menneskerettigheter, sier Fjellanger. Hun krever at Regjeringen klargjør det grunnleggende sikkerhetsnettet som myndighetene har et ansvar for også overfor denne gruppen. Rapporten inneholder også et kapittel som gjennomgår statistikk over hvem som henvender seg til SMED, et kapittel som beskriver situasjonen på arbeidsmarkedet med vekt på utfordringene i et flerreligiøst arbeidsliv, et kapittel som diskuterer balansen mellom ytringsfrihet og vern mot rasistiske ytringer og et kapittel som ser på utfordringene framover og et felles håndhevingsapparat for diskriminering på kjønn og etnisitet.
– En viktig erfaring er at minoritetstesterne som fikk oppgitt høyere depositum eller husleie enn de norske testerne, likevel oppgir at de opplevde tonen i telefonen som hyggelig. Dette viser at diskriminering på boligmarkedet ofte er skjult og vanskelig å påvise for dem som er utsatt for det, sier Guro Fjellanger, daglig leder i SMED.
