Et høydepunkt under forestillingen på hovedscenen var når danserne, dekket med påfuglfjær, knuste kokosnøtter og tefat med hodet. Rytmene fenget og barn prøvde å komme forbi barrikadene for å komme nærmere.
Hva slags religiøse tradisjoner tilhører de? Er dansen de framfører her på Mela 2004 en del av deres religiøse ritualer ?
– Nei, vi er muslimer, vi har sluttet å tro på den religionen våre forfedre i Afrika tilhørte, vi vet ikke noe om den. Våre bestefedre og oldefedre måtte jobbe veldig hardt. Alle konverterte til den muslimske religionen. Islam ble religionen vår etter at vi kom til India, forteller Dadu (26), som til daglig er elektriker i byen Rajkot i Gujarat.
– Det er fordi kongene vi jobbet for var muslimer, forklarer Allaudin, eller kapteinen, som de andre i dansetroppen kaller ham.
Etter at India ble selvstendig i 1947 fikk siddhiene indiske borgerrettigheter. De tradisjonelle dansene blir nå framført i forbindelse med festivaler og høytider.
– Hver august eller i Rajab måned som vi kaller måneden, er det Guds dager, sier Dadu. Da samles alle familier, spiller på trommer, danser, alle steder. På melaer rundt omkring i Gujarat, kommer det folk fra alle landsbyer. Gud blir tilbedt. Dag og natt. Den første dagen vasker vi og gjør rent rundt moskeen eller dargahen. Dagen etter slår vi trommer, danser og synger hele natten. Da er det dhamaal!
Ordet dhamaal, som brukes over hele India for feiring, har sneket seg inn i andre indiske språk fra siddhienes ord for denne feiringen i august måned.
– Språket våre forfedre snakket er glemt, nå snakker vi kathiawadi dialekten, sier Allaudin (40), som er scooterrickshaw sjåfør. Han har med seg sønnen sin Aslam på 11 år. Selvfølgelig kan vi også snakke hindi for å kommunisere med mennesker som ikke kjenner gujarati.
– Sønnen min er jeger i en dans der jeg er løve, forteller Allaudin. Det er første gang vi reiser til utlandet. Før nå har vi bare reist rundt i delstaten Gujarat, mest i Kathiawad distriktet. Noen siddhier reiser rundt omkring i India og opptrer på festivaler, men de fleste av oss har ikke reist noe særlig utenfor Kathiawad.
Siddhiene reiser på Europaturné med Rang Puhar, en gruppe fra Mumbai. Seks unge menn som er profesjonelle dansere og viser fram indiske folkedanser i India or i utlandet. Pratap Shetty er koreograf.
– Her i Oslo danset vi bare tre danser – kargattam, muniyara og bhangra. Muniyara dansen er fra Surat i Gujarat, der vi bruker skjold og sverd og danser rundt i sirkel og hopper, forteller Shetty. Det er en veldig akrobatisk dans. Bhangra er kjent her. Kargattam er fra Kerala, vi danser med leirkrukker på hodet. Egentlig skulle vi ha tent ild opp i leirkrukkene, men vi fikk ikke lov til det i Oslo på grunn av brannforskriftene.
