- Kulturminister etterlater ingen minnesmerker - 10.06.2009
- Tamilene er klare for demokrati - 11.05.2009
- Derfor har Norge et ansvar - 05.05.2009
Norges tilslutning til FNs rasediskrimineringskonvensjon medførte at vi inntok paragraf 135 A i vår straffelov til vern mot hatefulle og krenkende uttalelser mot etniske og religiøse grupper.
I 1981 ble det, bl.a. mot Kristelig Folkepartis stemmer, vedtatt å innta en beskyttelse av homofile i samme lovbestemmelse. Denne beskyttelsen av homofiles rettigheter kom som et resultat av økt forståelse for at homofili er en normalvariant av kjærlighetslivet, og ikke en perversjon.
Siden den gang er vi kommet langt i arbeidet for homofiles rettigheter og det diskuteres stadig nye reformer i arbeidet for å sikre full likestilling.
Selv om vi sikrer rettigheter og beskyttelse gjennom lov- verket ser vi allikevel at mange mennesker befinner seg i forrige århundre, enten det dreier seg om etniske og religiøse minoriteter eller synet på homofili. I Kristiansand har det lokale Fremskrittspartiet tatt til orde for å forby islam, samtidig som partilederen oppsøker kristne sekter hvis ledere hevder at griser vet bedre enn homofile.
Enevald Flåten og Carl I. Hagens uttalelser om henholdsvis homofile og muslimer er blitt rettmessig fordømt for sine uttalelser.
I Muslimsk Studentersamfunn (MSS) later man imidlertid til å befinne seg i den samme mørke middelalder som Hagen og Flåten. Ifølge MSS må det nemlig være opp til det enkelte land hvordan man ønsker å straffe homofili i tråd med islamsk lov – også hvis det er snakk om dødsstraff.
Standpunktet er fullstendig uakseptabelt, særlig når det fremsettes av presumptivt intellektuelle deltakere i samfunnsdebatten. Det bør kunne forventes av studenter i år 2004 at de ikke forsvarer barbariske straffemetoder.
Et religiøst menneske har rett til å mene at syndens lønn er døden i det neste liv. Det er imidlertid svært langt fra dette standpunkt til å mene seg berettiget til å forsvare drap – og det er faktisk drap vi snakker om – på mennesker hvis følelses- og seksualliv avviker fra de religiøse normer.
Retten til liv er en av de aller mest sentrale menneskerettigheter. Det samme gjelder retten til frihet og til beskyttelse mot tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Etter vårt syn er dette universelle rettigheter som gjelder uavhengig av hvilken synd man menes å ha begått.
Vi finner det forstemmende at Muslimsk Studentersamfunn ikke later til å dele dette syn, og ikke minst finner vi det sørgelig at de gjennom dette stiller seg på samme side som deres egne verste fiender. Man kan ikke på den ene siden kreve frihet fra diskriminering, for på den andre siden å forsvare overgrep. Slik vi ser det er MSS i denne sammenheng ikke et hår bedre enn de kristne som ser på muslimer som demondyrkere, eller de politikere som ønsker å forby Islam. Intoleransens og diskrimineringens grimme tryne er uansett like ubehagelig.
