De fleste ikke-vestlige innvandrere i Norge i dag kommer fra Pakistan. De første immigrantene fra Pakistan kom på 1970-tallet. Mange av dem var analfabeter og en del er det fortsatt.
Fra landsbygd til storby
Å flytte til Norge, fra en helt annen kultur, innebærer for de fleste innvandrere store endringer i hele livsmønsteret. En stor andel av pakistanerne som flyttet til Norge kommer fra landsbygda i Pakistan.
Medisinerstudent Anita Dhirad har sett nærmere på hvordan livet har endret seg for 90 pakistanske kvinner i Oslo, i undersøkelsen ”Livsstilsendringer blant pakistanske kvinner i Oslo”. Hun presenterte undersøkelsen på et seminar i Oslo om innvandrere og type-2 diabetes i midten av september.
Det er særlig innvandrere fra Pakistan, India og resten av det indiske subkontinent som har urovekkende stor forekomst av type-2 diabetes. Også mennesker fra Nord-Afrika har høy forekomst. 36 prosent av kvinnene og 21 prosent av mennene fra Pakistan og India hadde diabetes, viste en undersøkelse på Romsås i 2000 (MoRo-undersøkelsen, ved lege Anne Karen Jenum).
– Bruk av matvarer, fysisk aktivitet og kroppsvekt endres ved migrasjon og har sammenheng med diabetes og metabolske sykdommer. Endringene er knyttet til urbanisering og vestliggjøring, slo Anita Dhirad fast.
Nye spisevaner
Anita Dhirad intervjuet de 90 pakistanske kvinnene i Oslo i alderen 24-74 år i 2001 om kroniske sykdommer, fysisk aktivitet, endringer i spisevaner og kroppsvekt og hvordan de opplever helsetilstanden sin. Intervjuene foregikk på urdu og punjabi.Det viste seg at de fleste har endret kostholdet radikalt etter at de flyttet til Norge. Mens de i hjemlandet brukte ghee (klaret smør – som i dag er populært blant helsekost-bevisste nordmenn) til matlaging, bruker de nå i større grad olje.
Forbruket av ghee har gått ned med 75 prosent blant de spurte. Chapati (lompeaktig brød av sammalt hvete og vann) er byttet ut med ris, som går fortere å lage. Over 40 prosent har økt forbruket av sukkerholdig brus og saft.
– Det gir grunn til bekymring at barna drikker brus i stedet for vann, sa hun.
Forbruket av kjøtt og frukt har også økt, noe Anita Dhirad mener henger sammen med tilgjengelighet, priser og status. Kvinnene i undersøkelsen har fortalt at de bruker mer kjøtt her fordi de fant dårligere utvalg av grønnsaker enn de var vant med i hjemlandet.
Mange spiser norsk mat i hverdagen og tradisjonell pakistansk mat i helger og høytider. Det er et mønster man kjenner igjen også hos utvandrede nordmenn i Amerika.
– Av pålegg brukes mye syltetøy og ost. Kjøttpålegg brukes ikke fordi det i butikkene ikke er halal-merket, konstaterte hun.
Over 83 prosent opplyste om økt kroppsvekt etter at de forlot Pakistan. Nær 70 prosent av kvinnene var fysisk inaktive.
I overkant av 23 prosent hadde en diabetes-diagnose. Nær 60 prosent var overvektige. Av dem med diabetes var over 71 prosent overvektige. Under halvparten av kvinnene sa seg fornøyd med helsa, mens 14 prosent mente at de har dårlig helse.
Over halvparten av kvinnene var under 50 år, nær 17 prosent var analfabeter og resten hadde skolegang fra fem års grunnskole til utdanning på universitetsnivå fra Norge eller Pakistan (ca 11 prosent).
Anita Dhirad holder på med siste semester som medisinerstudent. Hun er selv av indisk opprinnelse og er født og oppvokst i Norge.
Undersøkelsen er gjort som del av medisinstudiet. Den inngår også som bakgrunnsinformasjon i prosjektet ”Kosthold og helse blant innvandrere i Norge”.
Diabetes skambelagt
– Mange innvandrere ønsker ikke å snakke om at de har diabetes. De ønsker ikke at det skal bli kjent, sa Shaista Ayub, som er nyansatt sykepleier i Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom ved Aker sykehus. Hun har tidligere arbeidet fem år i Norges Diabetesforbund i Oslo.
Som eksempel nevnte hun at det er vanskelig å få med tamilske ungdommer med diabetes på kurs hvor de kan lære å leve bedre med sykdommen.
De frykter at det skal bli kjent og kanskje ødelegge mulighetene til ekteskap for seg selv eller nære slektninger.
Norges Diabetesforbund har etablert et diabetes-senter i Oslo i samarbeid med Lærings- og mestringssenteret (Aker sykehus), som arbeider spesielt for innvandrere med diabetes.
De siste tre årene har rundt to tusen personer fra Pakistan, India, Sri Lanka, Somalia og Vietnam deltatt på kurs, møter og seminarer ved senteret. Forbundet har også laget fakta-ark og brosjyrer på flere språk.
Ny generasjon vokser opp
Shaista Ayub er selv pakistansk og mener at det skjer store endringer fra generasjon til generasjon.
-Jeg er pakistansk når jeg er hjemme og norsk når jeg er på jobb. Jeg skifter mellom å være pakistansk og norsk og har levd med det i 27 år. Min mor og hennes venninner greier ikke det, sa hun.
Mange av pakistanerne som flyttet til Norge, særlig kvinnene, er fortsatt analfabeter. De fleste av kvinnene som kom hit som første generasjons innvandrere fra Pakistan er husmødre. De har hatt minimal kontakt med det norske samfunnet og mange av dem har kommunikasjonsproblemer.
Diabetesforbundet har forsøkt ut nye måter å formidle kunnskap på til innvandrere. Å møtes ansikt til ansikt og å gi informasjon muntlig har vist seg å være nødvendig, men også tidkrevende og ofte vanskelig, ifølge Ayub.
Helsepersonell må forstå kultur
– Vi må lære hovedidéene i pasientenes kultur. Helsepersonell må lære om faste i forskjellige religioner, spesielt i måneden. Ramadan, som har betydning for diabetespasienter, sa overlege Ingegerd Frøyshov Larsen ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Allerede på midten av 1980-tallet merket sykehuset at de hadde mange overvektige pasienter med diabetes fra det indiske subkontinentet.
I 1994 var det pasienter med 32 forskjellige språk på sykehuset. Fordi det kom pasienter fra mange ulike kulturer, med flere språk, har Lovisenberg Diakonale Sykehus lagt vekt på å øke de ansattes kunnskaper om andre kulturer og å utvikle tolketjeneste.
FAKTA
Innvandrere i Norge og i Oslo
48 prosent av de ikke-vestlige innvandrerne bor i Oslo og Akershus, og Oslo alene har 37 prosent.
Ikke-vestlige innvandrere utgjør 17 prosent av befolkningen i Oslo. I Drammen utgjør befolkningsgruppen 12,6 prosent. Det er størst andel i Oslos nærområder, i enkelte storbykommuner, og i noen enkeltkommuner ellers.
FAKTA
Utenlandsk bakgrunn i Norge
(Tall for Oslo i parentes) 1. januar 2004
Pakistan: 26 286 (19 070)
Somalia 15 586 ( 7 007)
Vietnam 17 414 (4 585)
Irak 17 295
(9 680 fra Iran, Irak og Afghanistan)
Tyrkia 12 917 ( 5 179)
Sri Lanka 11 918 (6 688)
(Kilder: Statistisk sentralbyrå/Oslo kommune)
