Likevel er det mange ting som Vest-Europa profiterer på også. Alle nye og kommende EU-medlemsland har en generell stor økonomisk vekst. Vestlige firmaer kapret store markedsandeler. For eksempel matkjeder som Billa fra Tyskland er mer enn velkommen til de øst-europeiske markedene. I andre sektorer, er det BNP Paribas og Ernst & Young som dominerer markedene for bank og revisjon. Det norske selskapet Norlandia Omsorg vant et anbud fra Nin kommune i Kroatia for å bygge et helse- og velværesenter til en verdi av 20 millioner euro. Senteret forventes brukt av rehabiliteringspasienter, gjester med behov for ulike spa- og velværebehandlinger, skolegrupper, sommerturister og pensjonister.
– Vi vant anbudet foran firmaer fra Tyskland og Italia fordi vi ble betraktet som troverdig til å gjennomføre et slikt prosjekt,” sier Nina Torp Høisæter, administrerende direktør i Norlandia Omsorg.
– Kroatia ble valgt fordi de har en spesiell og vakker natur, og de skal også bli medlemer av EU om noen år,” sier hun. Dessuten er de nær alt i Europa, sier hun. Prosjektet regnes påbegynt om ett år, forteller Høisæter. Det tyske firmaet Lindner bygger Sofia Business Park i Bulgaria, til en prislapp på 400 millioner kroner. De bygger også ved Svartehavet. Lindner har bygget blant annet Oslos flyplass, og den nye European Central Bank i Frankfurt. Det er flest tyske, amerikanske og britiske små og mellomstore bedrifter som interesserer seg for eiendom i Bulgaria. Landet ble medlem av forsvarsorganisajonen NATO i 2004 og forventes å bli medlem av EU i 2007. Det siste året har prisen på eiendom økt med 30-40 prosent.
Rieber & Søn fra Bergen er en godt etablert norsk bedrift i Tsjekkia. De har kjøpt det kjente tjekkiske varemerket Vitana. Innovasjon Norge, en organisajon som hjelper norske bedrifter med å etablere seg i utlandet, hjelper norske firmaer innen bransjene miljøteknologi, IKT og IKT-løsninger til å etablere seg i Tsjekkia, sier Bjørn Bjørnson, regiondirektør for Sentral Europa og Russland.
Argumentene for investering
– Den største interessen for investering i Kroatia nå er innen turisme og eiendom, sier Oddbjørn Pettersen, eksportutsending fra Innovasjon Norge til Kroatia. – Det investeres også i skipssektoren, sier han. Norge kjøper båter fra Kroatia og Kroatia kjøper navigasjonsutstyr og skipsutstyr fra Norge, for eksempel hydrauliske apparater til fortøying. Når det gjelder eiendom, er ikke utlendinger tillatt å eie land. Derfor etablerer man et firma og setter det som eier. Pettersen sier at deres kontor hjelper både firmaer og enkelte mennesker.
– Etterspørselen etter eiendom er stor. Alt som ligger ved kysten er veldig attraktivt. Et eksempel er halvøya Istra som ligger i den nordlige delen av det Adriaterhavet, sier Pettersen. Nå hjelper vi 20 firmaer fra Norge til å etablere seg, men jeg kan ikke si navn. Det er ikke bare Øst-Europa som har utbytte av dette, men også Norge. Et par norske bedrifter tok opp igjen å bygge skip etter at de måtte stanse på grunn av krigen i Jugoslavia, så det er en gjenopprettelse av en tradisjon. Skipbyggere bygger hvor de får de beste tekniske og finansielle tilbud, sier Pettersen. Mange produksjonsbedrifter har vist interesse for de landene som kom inn i EU som har en økt levestandard og kjøpekraft. Eksempler for slike bedrifter er innen gipsproduksjon, og andre bygningsmaterialer, vinduer, og møblerprodusenter i Baltikum og Polen, sier Elin Ersdal, stedfortredende direktør i Innovasjon Norge. Sektorene som er viktig i Norge, er også interessante for etablering i utlandet, som for eksempel shipping, fisk, og energi.
– Det er spennende eksempler med folk med bakgrunn fra et av disse landene, som har bodd i Norge i mange år, som etablerer en virksomhet knyttet til sitt land igjen, sier Ersdal. Polen er en viktigere partner for Norge enn f. eks. Tsjekkia, trolig fordi Polen er nærmere. Det har vært en del norske etableringer i Polen innen foredling med tanke på eksport til EU-land, sier Elin Ersdal og seniorrådgiver Marit Skogli.
– Vi møter også prosjekter hvor man tenker på muligheten av å sende nordmenn som er under behandling eller rehabilitering etter sykdom til disse landene, sier Ersdal. Øst-Europa er interessant for norske bedrifter fordi det er et raskt voksende marked, med folk med høy kompetanse, mange overlappende næringsklynger til Norge, og også fordi de er EU medlemmer. Private institusjoner investerer mest, som for eksempel i eiendomsmarkedet i Latvia. De offentlige investeringer er små i denne sammenhengen. Innovasjon Norge forvalter to investeringsfond for Russland, SUS-landene og Balkan. I Russland og Baltikum har vi investert omtrent 70-80 millioner kroner i de siste 5 årene. I forhold til brutto nasjonal produkt og andre utenlandske investeringer, er dette ikke så mye, sier Elin Ersdal.
– Vi er medeier i en kommersiel høyskole i Litauen, med over 1 000 studenter. En svinefarm, to elektronikkbedrifter – en i Litauaen og en i Murmansk, er andre eksempler. Studentene i Litauen får avgangspapirer som er likeverdige med papirene fra BI, sier Ersdal og Skogli. Norske bedrifter vil ha oss med på prosjekter fordi det kan bidra til å gjøre prosjektet mer seriøst. Vi reiser gjerne sammen med representater fra den norske bedriften, og ser på det konkrete prosjektet. Hvis prosjektet ser interessant ut, så jobber vi fram til en avtale, sier Ersdal.
– Vi har vurdert 400 prosjekter og har gått inn i 25 prosjekter. Vi må se at vi skal ha en avkastning også, sier hun.
En rapport om norske bedrifter i Baltikum, Polen og Tsjekkia, publisert i april 2004 og utarbeidet av ECON Analyse AS i oppdrag for Nærings- og handelsdepartementet, viser at norske selskaper hadde ved utgangen av 2001 investert 9 millioner kroner i disse landene. Blant bedriftenes motiver var tilgangen til nye markeder og det at ved å kjøpe en eksisterende virksomhet vil selskapet samtidig kjøpe seg en kundebase og en lojalitet i det lokale markedet. En annen motivasjon for etablering gjennom oppkjøp eller fusjon kan være å hindre at konkurrenten gjør det. Norske selskaper som ønsker innpass innenfor EU, kan se de nye kandidatlandene som attraktive fordi etablering her kan være billigere enn i de andre EU-landene, ifølge rapporten fra ECON.
Norske tiltak og støtte
Virkemidler til regionen har vært bevilget over budsjettene til NHD og UD. I dag finnes følgende tiltak som dekker Øst- og Sentral-Europa: SIVA med næringsparker og Fondet for Øst- og Sentral-Europa, som forvaltes av Innovasjon Norge.
