- Mannen med sigaren, Fidel Castro - 03.04.2006
- Mannen med det lille grønne, Mummar al Gadafi - 03.04.2006
- Kim Jong-Il – Med smaken for det gode - 31.03.2006
Det kan være delte meninger om hvorvidt Fidel Castro skal være med i Utrops Diktatorhjørnet. Mye av det som har vært gjort på Cuba i de årene han har vært ved makten er faktisk bra.
Det er stor satsing på skoleverket og helsevesenet og mange sosiale tiltak. Analfabetismen på Cuba er utryddet. Likevel det faktumet at han har sittet ved makten 45 år avgjør i seg selv diskusjonen om han er en diktator eller ikke. Tatt i betraktning hans popularitet kan vi ikke likevel ikke betegne ham som en grusom diktator.
Fidel ble født i 1926, altså ett år etter at Kristiania ble til Oslo. Han var ikke mer enn 33 år gammel da han i 1959 sendte den ultrakorrupte mafia-presidenten Fulgencio Batista på døren.
Egentlig var han ikke kommunist til å begynne med. I en tale i 1959 sa Castro at han er ingen kommunist og at det som skjedde på Cuba ikke var en revolusjon. Tidsånden i datidens USA var imot alt som bare luktet sosialisme. Allerede meget tidlig fikk han en dødsfiende, noe som hadde avgjørende betydning for senere utvikling på Cuba.
Etter at han nasjonaliserte all amerikansk eiendom på Cuba har han vært hatobjekt nr. 1 for samtlige amerikanske presidenter. To år etter at han kom til makten sa han i en tale at han er marxist-leninist og at han blir det til han dør.
Det er ikke særlig trygt å hisse på seg supermakten. Castro ble utsatt for en rekke spektakulære attentater. Et av de mer morsomme skjedde den gang CIA overbeviste Kennedy om at Castro ville miste all troverdighet hos folket dersom han mistet skjegget.
CIAs kjemikere utviklet derfor et spesielt pulver som skulle få skjegget til å falle av. Planen var at man ville drysse det på hans sko i forbindelse med en konferanse i FN i New York. Siden Castro har sitt karakteriske skjegg i behold den dag i dag er det lett å si hvordan dette forsøket endte.
USA forsøkte også å fjerne Fidel Castro med makt under den så berømte Grisebukt-affæren. Amerikanske styrker iverksatte en håpløst dårlig utført invasjon som førte til en styrking av Fidels posisjon på Cuba. Sannelig nok, fikk amerikanere beholde en liten base som i dag er det meget beryktede fengselet Guantanamo.
Castro var en av de mest populære samarbeidspartnerne til Sovjetunionen under den kalde krigen. Sovjeterne skulle så gjerne utplassere noen av atomvåpnene sine nærmest mulig USA, noe som hold på å gå meget galt i 1962. Den amerikanske presidenten Kennedy motsatte seg dette og satt med fingeren på atomknappen slik at Sovjet ga opp.
Siden kommunismens fall og kollapsen til Sovjetunionen er strømmen av rubler tørket inn. Dette har ført til stor tilbakegang for Cuba. Det er først i denne perioden at Castro for alvor er kommet inn i diktatorrollen.
Han har nektet å innføre reformer og strammet grepet om makten betraktelig. Cuba i dag er et land der menneskerettigheter brytes konstant og der det ikke er snakk om ytringsfrihet eller politisk pluralisme.
Det er nå helt på det rene at den høye alderen ikke er noen hindring for Castro. Han har aldri vist noe tegn på at han vil trekke seg fra makten.
Etter 45 år som enehersker er han den person som har sittet nest lengst med makten. Det er kun Koreas tidligere diktator Kim Il Sung som slår ham med sine 46 år ved makten. Etter alt å dømme er dette en rekord som står for fall. Bare helsa til Castro holder litt til.
