– Jeg har hatt flere gruppeutstillinger, forteller Aleksandra Nyemczyk. Og jeg har hatt ni solo utsillinger, seks av dem i Norge. Jeg begynte med utstillinger først i Moss og Larvik, og hadde min første utstilling i 2002 her i Norge.
I Polen deltok hun i to utstillinger som ble organisert av den norske ambassaden som en promotering av norsk kultur. Aleksandra bidrar også til en utstilling med samme formål som skal finne sted i Warszawa i 2005, og en i 2006 i Norge. Disse begivenhetene skal finne sted med hjelp fra kunstforeningen Norske Grafikere, den norske ambassaden i Polen og den polske ambassaden i Oslo.
– Polen ligger nær Norge både fysisk og kulturelt, så for meg føles det som om jeg ikke har flyttet til et annet land, men til en annen by, siden flyturen bare tar to timer, sier Aleksandra.
Utstillingen som åpnet 21. oktober har hun jobbet med i to år. Den består av 16 malerier.
– Jeg kan beskrive min stil som minimalistisk og tatt ut av virkeligheten. Når jeg betrakter noe, dekonstruerer jeg det som jeg ser og konstruerer det tilbake på lerretet. Jeg tar et abstrakt blikk. En hest er ikke bare en hest, den er en form. Mine malerier ser ut som et grafisk avbilde av en hest, og ikke som en ekte hest. Jeg finner metaforer for objektene. Jeg bruker oljemaling og strekker lerretet selv slik at jeg kan også lime elementer på lerretet og få interessante effekter, sier hun.
Aleksandra bruker mange kuber i sine malerier, for eksempel et hus er ofte en kube.
– Jeg simplifiserer objektene til geometriens språk, sier hun. En kube er bare en form, en unnskyldning for å bruke en fargekomponering.
Aleksandra forteller at det er mulig å male et maleri i løpet av to måneder fordi lagene av oljemaling må tørke.
– Jeg studerte i Polen i European Art Academy og har mastergrad i litografi. Litografi er en teknikk hvor en maler på et steinbrett, og så legger et papir over det og presser. I litografi kan en bruke flere farger, ikke bare svart og hvitt.
– Det er lettere å være kunstner i Norge enn det er i Polen, fordi her finnes det flere mennesker som tar en tur til galleriene om helgen. Jeg tror ikke det er viktig for mine kunder at jeg ikke er fra Norge. Mitt publikum leter etter kvalitet i maleriene som de kjøper. Jeg betrakter mine malerier verken som norske eller som polske, fordi nå for tiden blir jeg inspirert av det norske landskapet, men jeg er opprinnelig fra Polen. Jeg tror ikke at kunst har en nasjonalitet. Jeg føler ikke at jeg blir forskjellsbehandlet fordi jeg kommer fra Polen, sier Aleksandra.
Et maleri i rødt ble solgt før åpningen, og Aleksandra har en historie bak selve maleriet, en som hun hørte fra sin mann.
– Jorda i Norge produserer stein hvert år og hvert år må bonden leie folk som rensker jorda hans. Og det er dette maleriet representerer. Men ikke alle maleriene har en historie bak seg. Det er bare en visuell problematikk som jeg prøver å løse, som for eksempel forholdet mellom to farger eller en interessant struktur, sier hun.
To malerier ble solgt før utstillingen offisielt åpnet. Begge ble solgt til en kvinne som passerte forbi og kom inn. Hun kom tilbake med en venninne fordi hun ikke kunne bestemme selv, og så kjøpte hun dem.
– Nordmenn liker originale malerier, og noen ser på det som en investering, sier Aleksandra.
– Jeg jobber tre dager i uka i dette galleriet. Andre dager tegner jeg eller strekker lerreter. Og jeg går på andre gallerier for å se hva som skjer. Det finnes mange utenlandske kunstnere i Oslo. Nordmenn er åpne for kunst, de setter ikke nasjonale grenser.
– Jeg fikk et legat fra Det kongelige kulturdepartement, basert på min portfølje. Dette stipendet bidro til denne utstillingen og for å leie et studio. Nå er jeg veldig fornøyd fordi jeg ble medlem av Norske Grafikere. Dette skjedde i år. De er en organisajon som hjelper norske kunstnere, sier Aleksandra.
– Jeg trengte ikke å få utdanningen min godkjent, men til Norske Grafikere trengte jeg å vise hva slags utdanning jeg har. Men jeg har ikke søkt hos andre godkjenningsinstitusjoner i Norge. Jeg tror ikke at det spiller noen rolle i kunst.
– Det var ikke spesielt vanskelig for meg å flytte hit, fordi jeg har har vært ute og reist hele mitt liv. Jeg har reist til USA, Paris og London, og selvfølgelig Øst-Europa. Det var vanskelig i begynnelsen her, men jeg har nå solgt rundt 50 malerier i de tre årene jeg har bodd her. Det dyreste maleriet ble solgt til 27 000 kroner og det billigste til 950 kroner. Når en norsk kunstners maleri er på 2 ganger 1,3 meter koster det rundt 40 000 kroner. Men jeg bestemmer prisen ut av hvordan jeg føler for det. I tillegg er jeg en ung kunstner og jeg prøver å opparbeide en kundemasse, sier hun.
– Jeg har drevet med maling så lenge jeg kan huske. Mine foreldre ville at jeg skal bli lege, fordi de begge er det. Men etter at jeg vant en motepris fra Smirnoff International Fashion Award, forstod jeg at jeg er god nok til å drive med kunst, sier Aleksandra Niemczyk. Aleksandra har to brødre som også er leger. Hun flyttet til Norge etter at hun giftet seg med sin norske ektemann som studerte i Polen.
