- Flerkulturelle nordmenn - 16.04.2006
- Kjære Stortingspolitiker - 07.04.2006
- Er´e så nøye ´a - 06.04.2006
Daglig leser vi i avisene eller hører på radio og TV innspill og utfall i den såkalte ”innvandrerdebatten”. Ingen annen gruppe i samfunnet diskuteres så mye. Sjelden har så mange ment så mye om så få mennesker og sjelden føres det en offentlig ”debatt” med så store kunnskapsmangler. Dette kombinert med medienes dragning mot panikkartede overskrifter og individualisering av viktige samfunnsspørsmål gjør at ”innvandrerdebatten” ikke bare er en belastning for tilhørerne, den er også fordummende og i verste fall samfunnsskadelig.
Det siste eksemplet er utspillet til den velkjente og profilerte Berthold Grünfeld om at innvandrere må lære seg norsk. At Grünfeld ikke har fulgt med i timen og fått med seg både at innvandrere faktisk lærer seg norsk og at krav om norskopplæring har vært gjentatt og fremført en rekke ganger de siste årene – det kan vi leve med. Det samfunnsmessige problemet er at NRK presenterer dette som en nyhet. Jeg skal ikke kommentere Grünfelds merkelige utspill – det er tilstrekkelig kommentert. Jeg skal heller ikke kommentere det journalistisk åpenbart problematiske i å velge ut en professors høyst private utspill som en toppnyhet. Mitt spørsmål er – hvilke signaler ble sendt ut den dagen dette var dagens topp-”nyhet” og dagene som fulgte? Hva satt vi som tilhører igjen med? Vi satt igjen med et inntrykk av at det finnes mange etniske minoriteter i Norge som ikke vil lære seg norsk – derfor må det nå stilles krav om at de skal lære seg norsk. Spørsmål vi ikke fikk svar på var: Hvor mange er det som ikke vil lære seg norsk? Hvorfor får ikke asylsøkere tilbud om å lære seg norsk mens de sitter i mottak? Hvor lange er køene for å få et tilbud om norskundervisning i de største byene? Hvilke tiltak kan man sette i verk i forhold til den gruppa som av ulike grunner ikke lærer seg norsk? Grünfeld-debatten ble stigmatiserende i forhold til en hel gruppe mennesker. Jeg som tilhører ble ikke særlig klokere, snarere tvert imot fikk jeg servert en rekke feilaktige og udokumenterte påstander. Det verste er imidlertid at det ikke ble noe særlig mer norskundervisning av dette. Det beste med at en del innvandrere ikke forstår norsk er at de slipper å følge med i ”innvandrerdebatten.”
I ”innvandrerdebatten” for øvrig hevdes det ofte at vi som jobber for og med innvandrere, asylsøkere eller med antirasistisk arbeid er naive, snillistiske og godtroende. Slike karakteriseringer av meningsmotstandere er både trettende og fordummende. Det finnes selvfølgelig ulike posisjoner innenfor ”innvandrerdebatten”, og det er disse posisjonenes innhold og konsekvenser som må diskuteres og analyseres. Innvandring eller migrasjon er et globalt og relativt sett nytt fenomen. Det er galt når enkelte politikere forsøker å gjøre dette utelukkende til et nasjonalt spørsmål. Norge må ha en innvandringspolitikk relatert til migrasjon som et globalt fenomen. Dette dreier seg selvfølgelig ikke om verken å være snill eller naiv, men om hvordan vi som samfunn skal møte migrasjonen som en global utfordring.
Den pågående ”debatten” er ekstrem i betydningen at man fokuserer på det ekstreme. Samme kveld som den dramatiske flyhendelsen hvor en tidligere asylsøker var involvert (29/9) presenterte Dagsrevyen to andre svært dramatiske hendelser hvor asylsøkere også hadde vært involvert (drap på henholdsvis buss og trikk). Disse tre hendelsene koples sammen til det å være asylsøker, men Dagsrevyen opplyser ikke om at det i samme periode har blitt begått langt flere drap av nordmenn. Senere samme kveld kommer Carl I. Hagen på TV og sier at nordmenn nå må beskyttes mot voldelige asylsøkere. Og hvem vil ikke beskyttes mot voldelige asylsøkere? Poenget er selvfølgelig at vi vil beskyttes mot vold uavhengig av hvem det er som begår overgrepet. Men ved å sammenligne voldelige asylsøkere med fredelige nordmenn så vil sammenligningen falle best ut for oss norskinger. At det er norske nordmenn som begår de aller fleste drap i Norge nevnes ikke. Tilsvarende retoriske knep benytter man seg av når man sammenligner ekstrem islam med liberal kristendom. Norsk kristendom faller best ut. Surprised?
På samme retoriske vis hevdes det at man ikke kan få si hva man vil i ”innvandrerdebatten” av frykt for å bli kalt rasist. Dette er en myte som har blitt gjentatt så ofte at vi snart tror på den alle sammen. Nå har det blitt politisk korrekt å være politisk ukorrekt. Først sier folk hva de mener – for så i neste omgang å klage på at de ikke kan få si hva de vil. Dette henger ikke på greip. Det finnes ikke noe annet samfunnstema som er så gjennomdiskutert og som har så stor offentlig oppmerksomhet som ”innvandrerdebatten”. Vi må tåle uenighet – alle parter. Også Fremskrittspartiet må tåle å bli motsagt uten at de benytter seg av herskerteknikken at de ikke får lov til å si hva de mener. Er det virkelig noen som tror at Carl I. Hagen ikke sier det han mener i ”innvandrerdebatten”?
2005 er et valgkamp-år og Fremskrittspartiet har varslet at de vil knytte innvandring og kriminalitet sammen som et tema for valgkampen. Det kunne naturligvis like gjerne vært finnmarkinger og kriminalitet, men det hadde neppe gitt samme gjennomslag i media.
Vi har for lengst gitt opp å oppfordre Fr.p. til å nyansere og sjekke sine kilder bedre.
Isteden vil vi oppfordre folk flest til å ta ”debatten” med en klype salt. Vi vil også oppfordre mediene til å ta sin del av det journalistiske ansvaret for at ”innvandrerdebatten” ikke bare skal ende opp i panikkartede overskrifter og med marginaliserte deltagere. Det kan vel være at det er morsomt å høre på de mest ekstreme i debatten, men å gi dem en utvidet og særlig plass er neppe spesielt fornuftig. Til sammenligning føres den svenske innvandrerdebatten på et atskillig høyere nivå og med mye mindre støy enn den norske ”debatten”.
Vi kan dessverre forvente oss mange ubehagelige og ekle debatter i valgkampen neste år. Vi som lyttere til debatten må bli flinkere til å se de politiske spillene og observere de herskerteknikkene som benyttes. Vi må ikke ta alt for gitt, men kritisk spørre etter dokumentasjon og kilder. Det kan være all grunn til å be etniske minoriteter i Norge om unnskyldning på forhånd for den ”debatten” jeg er redd vil komme. Det får være en slags trøst at vi kjenner lusa på gangen.
