“Guatemala, Sentral-Amerika. Det vakreste landet, det styggeste folket.” Slik innleder prisvinneren romanen “Noche de piedras”. Og dermed er den hjerterå stemningen satt.
Historien utspiller seg i løpet av 24 timer (militærets dag). Hovedstadens 200 kvadratmeter med asfalt og betong er handlingsarena. En belgisk adoptivgutt blir overkjørt mens han rir på en leiehest. Sjåføren flykter av frykt for å bli lynsjet. Videre møter vi en privatetterforsker, en journalist og en gjeng gatebarn.
Historien som springer ut fra en tilsynelatende vanlig bilulykke, overskrider gradvis grensen til det fantastiske. Og mot slutten av det kaotiske døgnet betrakter en av romanfigurene sine landsmenn slik: “Folket som bor her er som av stein, det er et dødt folk”.
Forfatter og oversetter
Rodrigo Rey Rosa ble født i Guatemala i 1958. Ved endt studietid flyttet han først til New York og så til Tanger. I USA skrev han seg inn på en filmskole, men fullførte aldri denne utdanningen. Under sitt første besøk i Marokko ble han kjent med den Nord-amerikanske forfatteren Paul Bowles, på et av hans skrivekurs. De to utviklet et spesielt samarbeid.
Bowles oversatte tre av guatemalanerens verker til engelsk. Slik ble årets prisvinner først kjent utenfor den spansktalende verden. Videre kom også Rey Rosa til å oversette Bowles’ bøker til spansk..
Etter flere år i utlendighet har Rey Rosa nå vendt tilbake til hjemlandet. Litteraturen hans har imidlertid tatt motsatt vei. I dag foreligger flere av romanene på fransk, tysk, hollandsk, italiensk og japansk, i tillegg til engelsk og originalspråket.
Blant de mest kjente titlene regnes “Lo que soñó Sebastián”, “Que me maten si…”, Ningún lugar sagrado”og “La orilla africana”. Mens de to førstnevnte utspiller seg i Guatemala, foregår de neste i henholdsvis New York og Tanger.
Samfunnskritisk spenning
“Guatemala. Den lille republikken hvor dødsstraff aldri ble avviklet, hvor lynsjing har vært den eneste vedvarende demonstrasjonen på sosial organisering…” Slik beskriver Rey Rosa ved et tilfelle hjemlandet sitt.
Han er kjent for å kritisere den økonomiske overklassen, militæret og dets forgreininger, korrupsjonen og hverdagsvolden. Litteraturen hans dreier seg med andre ord om dagsaktuelle problemer i den sentral-amerikanske republikken.
Han problematiserer også tema som ulovlig trehogst og snikskyting. Og i juryens begrunnelse for pristildelelsen, ble nettopp hans autentiske miljøengasjement fremhevet.
Rey Rosas bøker er blottet for den moralisering og bitterhet som gjerne kjennetegner kopatriotenes samfunnskritiske prosa (f.eks biografien til Rigoberta Menchú). I stedet for den nesten obligatoriske appellen til medlidenhet og avsky, er det spenning som fanger leseren.
Ikke fjernt fra krimsjangeren evner Rey Rosa å vekke leserens etterforskningstrang i løpet av få boksider. Og så er det bare å kjøre på. Men det er ikke dermed sagt at handlingen er enkel. Ved endt lektyre sitter man ikke sjelden litt perpleks tilbake. For, hva var det egentlig som skjedde?
Alternativ litteraturpris
Som vinner av den nasjonale litteraturprisen “Migel Ángel Asturias var det egentlig meningen at Rey Rosa skulle motta 50 000 quetzales (omtrent tilsvarende norske kroner). Under prisutdelingen insisterte han i stedet på å gi pengene til opprettelsen av en alternativ litteraturpris. Han argumenterte med at over halvparten av Guatemalas innbyggere har et annet morsmål enn spansk. Og ennå finnes det ingen statlig pris til dem som arbeider med disse språkene. På dette grunnlaget vil Rey Rosa opprette prisen som skal hedre guatemalanske forfattere som ikke skriver på det opprinnelige kolonispråket.
Foruten spansk finnes det 23 forskjellige språk i Guatemala. De praktiseres av urbefolkningen. Sammen med 21 ulike mayavariasjoner teller språkene til de etniske minoritetene xinca og garífuna. I 1996 undertegnet guatemalanerne fredsavtaler som avsluttet 36 år med borgerkrig. Avtalene fastslår retten til morsmålsopplæring. Likevel synes det langt igjen før de guturale minoritetsspråkene gir selvsikker gjenklang i det guatemalanske samfunnet. Det å ikke beherske spansk er fortsatt forbundet med diskriminering og undertrykkelse. Bruken av minoritetsspråkene begrenser seg derfor ofte av hjemmets fire vegger.
Den alternative litteraturprisen åpner forhåpentligvis for en ny anerkjennelse av minoritetsspråk. Og Rodrigo Rey Rosa håper at vi skal få bli kjent med nye guatemalanere og med nye litterære skaperverk.
