- Kulturminister etterlater ingen minnesmerker - 10.06.2009
- Tamilene er klare for demokrati - 11.05.2009
- Derfor har Norge et ansvar - 05.05.2009
På fire av fem forsøk ble mørkhudede avvist av dørvakta og nektet å komme inn på utesteder. De vanligste begrunnelsene for å stenge minoriteter ute er feilaktig beskjed om at lokalet er fullt, krav om pass som legitimasjon, fiktive medlemskap, at det er privatfest eller at de ikke er bra nok kledd.
Utestedsdiskriminering er en åpenlys diskriminering som skjer ansikt til ansikt, og som er svært stigmatiserende for den som avvises. En gruppe blir stående alene, mens en annen gruppe slippes inn uten problemer.
Sanksjonsformene på dette området er rett og slett så svak at det lønner seg å diskriminere. Enkelte innvandrergrupper, særlig de unge i Oslo, er fattige og det å sile dem vekk betyr mer plass til hvite, rike ungdommer. Alle mennesker må ha lik mulighet til å nye utelivet uansett etnisk bakgrunn, hudfarge eller nasjonalitet.
Straffelovens §349a lyder: “Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i erhvervsmessig eller liknende virksomhet, på grunn av en persons trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse nekter han varer eller tjenester på de vilkår som gjelder for andre.”
Dagens regelverk er utilstrekkelig mener Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) og peker på at alkoholloven gir ”tannløs vern”. Et brudd på straffelovens §349a regnes som en forseelse, som ikke er alvorlig nok til å tilbakekalle en skjenkebevilling. Vi er enige med SMED i at fravær av diskriminering bør gjøres til en betingelse for at utestedene skal beholde skjenkebevillingen sin.
Allerede i 2000 foreslo SMED en tilføyelse i alkoholloven, som gikk ut på at bevillingen kan inndras dersom personer gjentatte ganger blir nektet adgang eller servering på grunn av hudfarge, religion eller nasjonal eller etnisk opprinnelse. Men hittil er det ikke gjort noe på dette feltet.
Det å bevise forskjellsbehandling på ute steder er ikke en lett sak. Politiet og påtalemyndigheten må bevise intensjonen – at fornærmede ble nektet adgang på utestedet på grunn av sin hudfarge, religion, eller nasjonale eller etniske opprinnelse. Politiets rutiner må forbedres, slik at når utestengelse meldes til politiets patruljebil at det gjøres forsøk på sikre bevis umiddelbart. Dørvakter kan f eks i avhør forklare at den fornærmede var for beruset til å slippe inn eller at det var fullt i lokalet. Det er svært vanskelig for politiet å motbevise disse påstandene i ettertid. Politiet bør oppsøke utestedet umiddelbart og snakke med eier, dørvakt og vitner.
