Men bare en eneste havn, Nhawa Shiva, som ligger sør for Mumbai, har utstyr til å ta røntgen bilder av containerne. Alt som kommer til andre havner kontrolleres tilfeldig og sendes videre til containerdepoter rundt omkring i landet.
Transport av giftig avfall til fattige land er et omfattende og alvorlig problem. Resirkuleringen som blir gjort i mottakerlandene er fullstendig utilstrekkelig og både farlig og forurensende. USA, Storbritannia og andre rike land i Vesten betaler land i den tredje verden for å ta imot søppel, og kvitter seg dermed med deler av sine egne forbruks- og avfalls problemer.
I India har import av metallavfall økt med hele 1 000 prosent i løpet av de tre siste årene. Det resirkulerte avfallet gjenvinnes til stål og brukes i bygningsbransjen. Da bomber eksploderte under tømming av containere på Bhushan Steel fabrikk i Ghaziabad utenfor Delhi i slutten av september, ble ti arbeidere drept.
Etter at bomber og granater ble funnet i containere, har fabrikkeiere av stålverk som frykter politikontroll begynt å dumpe det livsfarlige avfallet i åkrer, med det resultat at granater og andre eksplosiver har blitt gjenfunnet over hele landet.
På containerdepot
Sør for Delhi ligger Tughlaqabad innenlands containerdepot, der 100 containere fra havner i hele landet kommer hver dag. Etter at bombene eksploderte på Bhushan Steel fikk ingen containere klarsignal til å forlate garasjen, og 14 000 containere sto i en måned og ventet på å bli klarert. Hver eneste container inneholder 17 til 18 tonn metallavfall.
Da jeg besøkte Tughlaqabad i midten av november sto det fremdeles mange containere som ennå ikke var blitt klarert til å forlate depotet. Deedar Singh, som kjører fast mellom Ludhiana i Punjab og Tughlaqabad, mener at de siste ukenes avsløringer om livsfarlig avfall har vist hvilke farer folk i hans yrke er utsatt for. Dumping av helsefarlig avfall i India er ikke begrenset til bomber og granater.
– Raketter, granater, patroner, patronhylser… de har funnet udetonerte bomber i metallavfallet. Og alt dette skal vi kjøre. Det kan være giftig avfall også, vi frakter ikke bare skrapjern. Hva vet vi om vår last er radioaktiv, eller om den inneholder kjemikaler som kan skade oss for livet?
Importforbud
Innenriksministeriet har foreslått at India innfører forbud mot import av skrapmetall fra krigsområder som Iran, Irak, Afghanistan, Kuwait og Somalia. Alt metallavfall, uansett hvor det kommer fra, må nå ha skriftlig bekreftelse på at det ikke inneholder krigsmateriell.
Ifølge A.K. Singh, som leder tollvesenet, må alle skip med metallskrap som kommer til India nå ha attest fra en godkjent eksportinspektør i landet der de fraktes fra.
Elektronisk avfall
Irfan Khan kjører containere fra Mumbai til Delhi. Han vet ikke hva han frakter, fordi containerne er forseglet.
– Det er han der oppe som beskytter oss sjåfører, sier Khan, og peker mot himmelen. Vi vet aldri når vi kan komme ut for en ulykke fordi vi har med oss livsfarlig materiale i lasten.
Reglene om transport av avfall er mange og uoversiktlige. Og det er uunngåelig at feil blir gjort. Miljøkriminalitet florerer. India mottar elektronisk avfall som gamle mobiltelefoner, dataskjermer, og annet IT-avfall. Ifølge avisen The Guardian ble 23 000 tonn elektronisk avfall fraktet illegalt fra Storbritannia til Kina, land i Vest-Afrika, Pakistan og India i fjor. Titusener av gamle pc-er, 500 000 tv-er, tre millioner kjøleskap, 160 000 tonn annet elektronisk utstyr og millioner av kasserte mobiltelefoner ble sendt til noen av verdens fattigste land. Men ifølge rapporten The Guardian referer til, påstår den statlige Environment Agency i Storbritannia at den ikke vet hvor mye avfall som dumpes med overlegg i fattige land av selskaper som prøver å unngå britiske fjerningsutgifter. Environment Agency skal heller ikke ha oversikt over hvor mye av dette avfallet som er illegalt fordi skjemaene er blitt feil utfylt. Ifølge rapporten har Kina og India, som regnes for å være målet for de fleste elektronisk avfalleksporter, gjennom blant annet FN oppfordret Storbritannia og andre rike land om å slutte med eksport av helsefarlig avfall, fordi de mangler anlegg for å inspisere alt som fraktes til landene.
