Natt til søndag 21. november var Utrop på nattpatrulje. Første stedet vi oppsøkte var Heaven Night Club i Karl Johans gate 10.
Klokken 24.00: To afrikanske gutter blir nektet å komme inn av dørvaktene. De blir fortalt at Heaven er reservert for svensker. Samtidig observerer Utrops medarbeidere på stedet at mange nordmenn slipper inn.
Klokken 00.05: Undertegnede blir ønsket hjertelig velkommen til Heaven. Dørvaktene flørter med meg og ber meg stige innenfor. Selv om jeg er utenlandsk, ser jeg norsk ut. Dørvaktene vet ikke at jeg er journalist som er ute i embeds medfør for å avsløre Heavens diskriminering med skjult kamera.
Klokken 00.10: To nye afrikanere og en irakisk gutt blir på nytt nektet å komme inn på Heaven. På spørsmål om hvorfor de ikke slipper inn, får de til svar at de må ha invitasjon først.
Klokken 00.12: Journalisten overrasker dørvaktene med å vise pressekortet, samtidig som jeg spør hvorfor tre mørkhudete gutter ble avvist for to minutter siden.
– Det er mye bråk med dem. Vi husker ansikter til personer som oppfører seg dårlig og nekter dem å komme inn ved senere anledninger, svarer dørvakten som selv har utenlandsk bakgrunn.
Alle de fem guttene som ble nektet adgang på Heaven har aldri tidligere vært på utestedet. Sannheten er at dørvaktene nektet dem inngang på grunn av hudfargen deres. Triste gutter ble tvunget til å snu i døra.
Heaven utilgjengelig
Utrop har forsøkt å få tak i eieren og daglig leder av Heaven Night Club gjentatte ganger, men har ikke lyktes å oppnå kontakt. Etter fem døgn gav journalisten opp. Det er bare å beklage at eieren og daglig leder av Heaven Nignt Club ikke fikk anledning til å uttale seg. For vi skulle gjerne hatt en kommentar.
Politiet tilkalt
Klokken 00.25: Ved Show & Cabaré i Rosenkrantzgate står flere politimenn og snakker med noen jenter med afrikansk bakgrunn. Somaliske, afghanske, tyrkiske og pakistanske jenter har blitt nektet adgang og politiet tilkalt. Det er mye bråk og krangel. Etter en halvtimes prat med politiet snur sinte jenter seg og går gråtende bort fra stedet. Natta er ødelagt. Politiet nekter å gi noen kommentar til Utrop om hvorfor jentene ikke hadde fått lov å komme inn, eller hvorfor de selv hadde blitt tilkalt.
Klokken 01.15: Harwey diskotek i Universitetsgaten er eneste stedet nattpatruljen undersøker som ikke nekter de afrikanske og irakiske guttene å komme inn. Det finnes gode steder og snille mennesker i Oslo. Det er en kald natt, men en forfrossen og sliten nattpatrulje fra Utrop fortsetter arbeidet.
Klokken 02.05: To afrikanske og en irakisk gutt blir nektet adgang til diskoteket Stravinsky i Rosenkrantzgate17. De får beskjed om at de ikke er pent nok kledd.
Klokken 02.15: To nye afrikanere blir stoppet i døren. Dørvaktene sier de må ha ordentlige sko på seg, ikke joggesko.
Klokken 02.17: På spørsmål fra journalisten svarer dørvaktene at de nektet guttene å komme inn fordi de ikke hadde ordentlige klær på seg. Dette til tross for at guttene er ganske pene i tøyet. Mange nordmenn som kommer inn på Stravinsky, går i joggesko og er mindre pent kledd enn de fire afrikanerne og irakeren som ble stående utenfor.
Beklager feilvurdering
Eier og daglig leder av Stravinsky, Morten Grønneberg, skjønner at personer med utenlandsk opprinnelse kan ha følt seg urettferdig behandlet som følge av feilvurderingen i døra, og beklager dette.
– Det er aldri noe hyggelig å bli avvist, men vi forbeholder oss den retten for å sikre det vi mener er et best mulig forretningskonsept. Og faktisk også til tider med tanke på den generelle sikkerheten på stedet. Ikke alle typer mennesker går like godt sammen på et sted som til tider er svært trangt, og hvor folk også kan være påvirket av alkohol. Jeg vil anslå at personer med utenlandsk opprinnelse er innblandet i mellom 70 og 80 prosent av de tilfellene vi har med bråk i lokalet. I samtlige episoder hvor det har vært alvorlige trusler og våpen inne i bildet, er det personer med utenlandsk opprinnelse som har vært involvert. Vi har til tider hatt problemer med lomme- og vesketyveri på stedet. Vi har vært så heldige at vi i tre ulike tilfeller har klart å avsløre disse, alle tre var av utenlandsk opprinnelse. På bakgrunn av dette er det ikke umulig at vaktene våre i noen tilfeller beklageligvis kan være mer kritiske til personer av utenlandsk opprinnelse. Dette er beklagelig, men jeg mener også til en viss grad forståelig. Her ser vi et typisk eksempel på en liten gruppe som ødelegger for en rekke andre, kommenterer Grønneberg.
Stigmatiserende
Personer med en annen etnisk bakgrunn enn norsk blir ofte avvist i døren på utesteder. De opplever at utestengelsen skyldes ”feil” hudfarge eller nasjonalitet. Utestedsdiskriminering er en åpenlys diskriminering som skjer ansikt til ansikt, og som er svært stigmatiserende for den som avvises. En person blir stående alene, mens resten av gruppen slipper inn. Utesteder fortsetter sin diskriminerende praksis uten at noen griper inn.
”Ikke sånne som dere”
Senter mot etnisk diskriminering (SMED) mottar regelmessig henvendelser fra personer med utenlandsk bakgrunn som har blitt nektet å komme inn på forskjellige utesteder. Begrunnelsene de kan fortelle om spenner fra feilaktige beskjeder om fulle lokaler eller at lokalene er reservert for andre, via krav om pass som legitimasjon, til feil påkledning. SMED kan beklageligvis også fortelle om flere minoriteter som har opplevd ren rasistisk avvisning i form av uttalelsen: ”Her vil vi ikke ha sånne som dere”
Ifølge straffelovens § 349a er det ulovlig å nekte noen adgang til et utested på grunn av deres hudfarge eller etniske opprinnelse. I rapporten ” Underveis mot et bedre vern 2000” utarbeidet av SMED framkommer det imidlertid at ”det er aldri blitt reist tiltale for utestedsdiskriminering, til tross for flere konkrete og dokumenterte tilfeller. Utestedskommisjonen foreslo i 1991 at kommunen måtte vektlegge brudd på straffeloven § 349a når de vurderte driftstillatelser, og at politiet måtte ta anmeldelser etter denne paragrafen alvorlig. Forslaget ser ikke ut til å ha blitt tatt til følge”
Ble dømt
Faglig sjef i SMED, Ann Helen Aarø, kan imidlertid opplyse om at det har skjedd en del forandringer i forbindelse med utestedsdiskriminering siden rapporten kom på bordet. I 2001 ble Torggata bar og Night club dømt for overtredelse av straffelovens § 349a. Året etter ble et annet utested dømt i henhold til den samme paragrafen. I tillegg har flere utesteder blitt ilagt forelegg.
Men dette er bare noen små drypp. De fleste anmeldelser i forbindelse med utestedsdiskriminering henlegges av politiet, enten etter bevisets stilling, eller fordi forholdet ikke er straffbart. Det er vanskelig å bevise straffbart opptreden.
– Hvis man blir nektet adgang til et utested er det viktig å alliere seg med noen av vitnene til hendelsen. Da blir det lettere å anmelde forholdet til politiet. En eventuell henleggelse fra politiets side uten å ha avhørt vitner må ikke godtas, og kan være en god grunn til å klage videre. Vi kan bistå fornærmede med å anmelde saken, sier Aarø.
Innrømmer ikke
diskriminering
Skjenkebevillingen er det viktigste grunnlaget for utesteders inntjening. Å trekke tilbake en skjenkebevilling er derfor et av de mest kraftfulle sanksjonsmidlene man har.
Det er Næringsetaten i Oslo som er ansvarlig for skjenkebevillingskontroll av byens utesteder. Seksjonssjef Odd Lund mener det er politiet som har forvaltningsansvaret for diskriminering. Næringsetaten samarbeider med politiet og med studenter fra Politihøgskolen.
– Næringsetaten har flere kontrollører med utenlandsk opprinnelse som hjelper til å oppdage diskriminerende utesteder. Kontrollørene går ut anonymt som vanlige gjester. Hvis kontrolløren blir nektet å komme inn, tilskriver han stedet etter kontroll og noterer at man oppdaget diskriminering. Næringsetaten informerer avslørte utesteder om dette og ber om en kommentar. Men det er nesten ingen av eierne som innrømmer diskriminering. Derfor har tilbakekalling av skjenkebevillingen aldri vært en aktuell problemstillingen, uttaler Lund.
Han forteller videre at Næringsetaten sjelden mottar henvendelser fra fornærmede personer med utenlandsk bakgrunn, som ønsker å opplyse Næringsetaten om utesteder hvor de har blitt nektet å komme inn. Næringsetaten har ikke systematiserte ”svartelister” over diskriminerende utesteder.
Tilføyelse i loven
SMED mener fravær av diskriminering bør gjøres til en betingelse for at utestedene skal få beholde skjenkebevillingen. Alkohollovens § 1-8 åpner for at kommunestyret kan trekke den tilbake under gitte forhold. SMED ønsker en tilføyelse der det eksplisitt står at bevillingen kan inndras dersom personer gjentatte ganger blir nektet adgang eller servering på grunn av hudfarge, religion eller nasjonal eller etnisk opprinnelse.
For slik det er i dag opplever ofrene at anmeldelser ikke fører fram. Utesteder får fortsette sin diskriminerende praksis uten at noen griper inn. Ofrene slutter å anmelde sakene, og unngår problemet ved å la være å oppsøke steder de tror de uønsket.
FAKTA
Loven
– Ifølge norsk lov er det ulovlig å nekte noen adgang til utesteder på grunn av hudfarge eller etnisk opprinnelse.
– Straffelovens § 349a lyder som følger: ”Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i erhvervsmessig eller liknende virksomhet, på grunn av en persons trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse nekter han varer eller tjenester på de vilkår som gjelder for andre”.
