Jeg sto opp kvart over seks denne morgenen. Jeg spiste en lett frokost og tok en rask dusj. Jeg er spent og nervøs. Det er kaos i offentlig transport og jeg bestemmer meg for å ta taxi. Det er lange timer i taxikø og jeg er urolig. Jeg tar mobilen og ringer og sier fra om at jeg er fem minutter forsinket. Han blir ikke overrasket. Det er jo helt vanlig for oss med latinsk bakgrunn å møte opp litt forsinket.
Jeg ankommer de gamle lokalene til Christiania brødfabrikk ved Pilestredet. Her har Gino skapt sitt eget lille Italia.
Valente er en gjestevennlig, begeistret og sprudlende moden mann. Han setter i gang samtalen med å tilby meg en kopp kaffe, men jeg ber om et glass Farris.
Med en gang begynner vi å snakke om mat og hans opplevelser i hans lille fedreland, Norge.
Mer enn 40 år
Gino Valente, den kjente restauratør, TV-kokk og kokebokforfatter kom opprinelig til Norge på utlån fra en av de mest fasjonable restaurantene i Genéve, Parc déux vives. Meningen var at han skulle være tre måneder ved gamle hotell Nobel her i hovedstaden.
Han ble født i den sydlige delen av Italia, nærmere bestemt i Tora Presenzano. Den ligger et sted mellom Roma og Napoli.
Gino sier selv at byen var så liten at den besto av to kuer, en kirke, en jernbaneskinne og et hus. Her vokste han opp med mor, far og sine to brødre sammen med en haug av begrensende muligheter. Da Ginos mamma døde, var det tante Gina som tok over hennes rolle i Valentes liv. Det er derfor mange retter er oppkalt etter tanten.
Kledd for vinter
Verden var for Gino den gangen Sveits, hvor hans eldste bror Cesare nettopp hadde begynt å jobbe. Dit dro Gino en dag og etter mange rare hendelser fikk han sin utdannelse som kokk.
Selv mener han at hvis han måtte velge, ville han ha blitt skuespiller. Og det kunne ingen ha tvilt på for han er original, sjarmerende, morsom og kreativ fyr.
Gino var bare 19 år gammel, men han husker dagen han ankom Østbanen i Oslo, og nesten fikk heteslag! Han hadde kledd seg i sine tjukkeste klær og kikket seg forundret rundt i det sommerlige været. Dette skulle bli begynnelsen på hans nye liv og karriere.
Gino prater mye og han prater fort. Han har mye å fortelle og jeg blir mer og mer nysgjerrig på det han har å si. Vi tar oss en liten pause. Jeg benytter sjansen til å ta en slurk vann, samtidig som Marissa kommer inn i lokalet. Hun og jeg håndhilser på hverandre.
Marissa er Ginos eldste datter og hun hjelper ham på kontoret, med organisering og planlegging. Hun snakker både italiensk, norsk og spansk flytende. Hun passerer gjennom lokalene og jeg og Gino fortsetter å prate på eget språk.
På en uvanlig, morsom måte begynner han å fortelle om hvordan det var å komme i kontakt med nordmenn.
– Jeg var ung, snakket ikke du til meg, så snakket jeg til deg. Jeg hadde aldri problemer med verken jenter eller folk flest, eller å kommunisere i det hele tatt.
– Det var jeg som introduserte pizzaen for nordmenn. Pizza, cappucino og espresso var nytt og eksotisk for mine gjester. Men de elsket det! Jeg var nok den første som i 1970 åpnet Norges første italienske restaurant – Valente’s, sier han.
– Dessuten var vi den første restauranten i Oslo som ikke hadde slips- og spiseplikt. Der slapp man til spisebordet, selv om man kom i jeans! Jeg ble oppringt av andre restauranteiere som lurte på hva jeg drev med. ”Du forringer hele restaurantbransjen!” sa de, forteller Valente. Men han sto på sitt. Han mener at så lenge folk kan gjøre opp for seg, er det da helt uvesentlig hva de har på seg.
– Det gikk en stund før de andre spisestedene fulgte etter- både når det gjaldt åpningstid og kleskodeks, forteller han fornøyd.
Gino i dag
Gino er en lykkelig mann, han er gift (ekteskap nr. 2) med Marit Mosjøen, og har i alt tre døtre. Han har vunnet mange priser, blant annet Cavalieri delle Republica Italiana – 1980, Mousquetaires l’Armagnac – 1983, Nobile Cavaliere del Magnifico ordine delle Antiche Tradizioni Veronesi – 1983, Vinitaly,Verona – 1983 og American Express Europe Nostra Award i 1988.
Det var i begynnelsen av november 1988 at helsa sviktet. Han fikk hjerteinfarkt. Noen år senere, i oktober 1992, sviktet hjertet igjen. Denne gangen var det alvor. Han trodde livet hans var over. Han mistet til slutt alt han eide. Men han skulle ikke gi opp. Han var helt Banco Rotto og utfordringen var større. Han samlet nye krefter og startet helt på nytt. Han begynte å skrive. I løpet av årene har det blitt mange bøker og videoer.
For mesterkokken er ikke mat noe man putter i munnen for å bli mett. Det er lidenskap, kjærlighet og erotikk.
– Er det dette som gjør italienere annerledes enn nordmenn?
– Italienere lever for å spise, nordmenn spiser for å leve, hevder han med et smil.
Vi tar oss en kort pause igjen, mens han viser meg rundt i studioet og alle spisesalene lokalene har. Det som en gang var TV studio, der TVNorge produserte Gino´s mattips, er i dag et enestående selskapslokale. Her holder Gino lukkede selskaper, alt fra foretningsmiddager, bryllup, barnedåp og konfirmasjoner. Her inviterer også firmaer sine ansatte og venner til Gino Valentes kurs i italiensk mat og vin.
En drømmer
Gino har alltid vært en drømmer og livet og hans modighet har bidratt til at han oppfyller disse. En av Ginos drømmer var å åpne et sted for reiseglade nordmenn, og alle andre som har lyst til å oppleve hva hans hjemland Italia har å by på.
Med fokus på olivenolje og middelhavets kjøkken har han i dag også satt i gang kurs i matlagning og drikkekunst i Italia. I Vasanello har hans familie bosatt seg, derfra kommer navnet på stedet La Famiglia.
Her holder han matkurs for interesserte hvor alle som ønsker kan være med i planlegging, forberedelser og utarbeidelser av italienske fristelser. Sammen lager de rikelig måltider, samt smaker på deilige viner og får en uforglemmelig opplevelse.
– Hva er det som gjør deg til en av de beste kokkene i Norge?
– Det har jeg ikke sagt, det sa du selv, men jeg har alltid vært opptatt av identitet. Jeg tar vare på tradisjoner og i tillegg har jeg alltid lyst til å skape nye ting….
– Savner du Norge?
– Jeg elsker Norge, sier han. Derfor er jeg å finne i lokalene i Pilestredet, når jeg er ikke i Italia, legger han til.
