Rådgivere ved den delfinansierte kampanjen, Henrik Stabell og Trygve Augestad, uttrykker svært stor bekymring for oppblussingen av den seneste tidens rasistiske trakasserier på europeiske fotballbaner. Her hjemme mener de tilstandene ikke er kommet like langt som i andre europeiske land, men enkeltepisoder i norsk toppfotball gir likevel grunn til varsko og ikke minst til å fortsette arbeidet mot rasismen på tribunene.
”Gi rasismen et rødt kort” ble startet for fire år siden, gjennom en avtale mellom NISO (spillernes fagforening) og Norsk Folkehjelp. Modellen er hentet fra Storbritannia, hvor PFA (NISOs søsterorganisasjon på fotballøya) har kjørt kampanjene ”Show racism the red card” og ”Let`s kick racism out of football”. Førstnevnte er tilrettelagt skoler, mens sistnevnte anvendes mer i stadionsammenheng.
Eksistert lenge
Supportervolden og trakasseriene har funnet sted lengre tid enn i de siste ukene, i følge rådgiverne.
– Folk tror dette gikk i bølger siden mediene først den siste tiden har vært aktive med å dekke hooliganproblematikken. Slikt er det imidlertid ikke. Tribunerasismen har vært konstant i de siste årene, spesielt i internasjonale kamper, sier Stabell. Både Stabell og Augestad er svært betenkt over det de kaller en ”negativ utvikling på vesteuropeiske arenaer”.
– Fra før av har vi hatt en ganske nedslående trend i Øst-Europa, hvor det har vært sterk nynazistisk infiltrering av de organiserte supporterne, i tillegg til oppblomstringen av hooliganisme blant supportermiljøene i vesteuropeiske klubber.
Rasisme i Spania
Forrige uke kom Spania i søkelyset etter flere rasistiske episoder under U-21 og A-landskampene mot England. Stabell retter sterk kritikk mot spanjolene for ikke å ha tatt en mer standhaftig posisjon etter episodene. I tillegg slakter han landslagssjef Luis Aragones for de såkalte ”negerspøkene”, samt engelsk presse for å ha hauset opp stemningen unødvendig.
– Spania ser ikke ut til å ha taklet problematikken. Tvert imot så har det spanske fotballforbundet med sin passive innstilling bagatellisert og legitimert situasjonen. Ingen av forbundets topper har tatt avstand fra hva som skjedde den dagen på Bernabeu, og jeg synes det er enda mer bekymringsfullt at landslagssjef Aragones ikke har beklaget kommentarene sine om Thierry Henry, uttaler Stabell før han fortsetter:
– Vår type kampanje er organisert på tvers av landegrensene i Europa gjennom FARE- nettverket (Football Against Racism in Europe). FARE har foreslått forskjellige tiltak gjennom UEFA, som de godkjenner og gir midler til. Ut ifra hva vi vet gjennom våre kilder var Spania et av noen få land som i år har takket nei til antirasismemidlene fra UEFA, noe jeg personlig syns er ganske betenkelig.
Politisk klima
Rådgiver Trygve Augestad vil ikke synse om årsakene til fenomenet, men mener det politiske klimaet som vi har nå i Europa har veldig mye å si:
– I løpet av de siste årene har vi opplevd en sterk høyredreining i mange land, med fokus på innvandring og sterk islamofobi. Holdningsklimaet i land som f eks Spania, Italia, Nederland og Danmark, samt høyrepopulismens framganger har gjort mye av dette mulig.
Når han blir spurt om rasisme på fotballbanen kan true idrettens framtid dersom det ikke blir gjort noe med, svarer han:
– Jeg kan ikke spekulere i det. Alt jeg kan si er at trakasseringen ikke skal få lov til å ødelegge sporten, noe som er grunnen til at en kampanje som vår er til.
Flere fraksjoner
Så langt er begge enige om at situasjonen hjemme i Norge er tilfredsstillende. – Norske supportere er en mye mer homogen gruppe. Flesteparten har sagt fra at slikt er uakseptabelt på norske arenaer. I land som Spania, England og Italia er supporterne oppdelt i flere fraksjoner som til tider kjemper mot hverandre grunnet forskjellige standpunkter til blant annet rasismeproblematikken. Stabell legger til. – Her i Norge er man veldig tydelige. Når det skjer et eller annet så har man øyeblikkelig fokus og reagerer med en gang. Slik sett får ikke tribunerasismen næringsvilkår. Selv om vi ikke kan kontrollere samtlige som går på kamp, så har vi i stor grad lykkes her hjemme med å synliggjøre kampen for et fordomsfritt fotballmiljø.
Kollega Augestad følger opp: – Vanlige fotballsupportere bruker ofte velment mobbing, spesielt mot spillerne fra det andre laget. Men når man som supporter tar i bruk virkemidler som best kan beskrives som injurierende og trakasserende, så er slik hets uakseptabelt.
Stabell og Augestad avslutter med en oppfordring til klubber og spillere: – Kampen mot rasismen på tribunene har best effekt når spillerne står sammen, og klubbene og forbundene legger forholdene best mulig til rette. Spesielt er det viktig at spillerne tar sitt ansvar, for da vil de påvirke supporterne i riktig retning.
