Stiftelsen Mangfold i Arbeidslivet (MiA) tok imot Utrops medarbeider i lokalene
til Mangelsgården sentralt i Oslo. Seminaret var flerdelt. Blant talerne var ansvarlig leder Rolf Undset Aakervik og publikasjonsansvarlig Whyn Lam. MiA er partipolitisk uavhengig i tillegg til å være løst knyttet fra andre organisasjoner og firmaer, noe som garanterer uhildet og nøytral forskning fra stiftelsens side, samt konfidensialitet og arbeidsro i forhold til ”kunder” – det vil si arbeidsplasser som vil utnytte sin flerkulturelle kompetanse best mulig.
Hovedtaler Aakervik innrømmer at situasjonen er alt annet enn ideell, selv om man har oppnådd resultater.
– Arbeidet til MiA gjør det mulig for innvandrere og minoriteter å bruke sin kompetanse og ressurser til fulle i arbeidsmarkedet. Slik kan man øke graden av tilpassing i samfunnet, sa han.
Spesialmodell
Siden starten i 1999 har man utviklet en spesialmodell som skal sørge for tilfredsstillende resultater. Her er det viktig med nettverksbygging generelt, samt det å kunne tilby et spesialrettet opplegg for enkeltbedrifter. Flerkulturelle arbeidsplasser som tar kontakt med stiftelsen får utarbeidet et opplegg ut ifra egne behov og infrastruktur. For det er ikke alle som klarer å kurse hele det flerkulturelle personalet uten at det går utover bedriftens kapasitet. Aakervik er kjent med problemstillingen, men sier det er bedre å prøve enn å la vær.
– 80 prosent av lederne vi kontaktet visste lite eller ingenting om sine ansatte med minoritetsbakgrunn. Her har det vært viktig å aktivisere ledere og rett og slett gjøre dem oppmerksomme på utfordringene.
Aakervik påpeker også at begge parter, fagperson som bedrift, må kunne vise seg fleksible og læringsvillige.
– Som ansatt med minoritetsbakgrunn er man nødt til å motiveres når man skal gjennomgå en såpass viktig prosess. Her skal man for alvor gjøre seg gjeldende i det norske samfunnet. Fagpersonen skal lære bort fagkunnskap og muliggjøre konvertering av kompetanse, som igjen skal gi et bedre utgangspunkt for vedkommende når hun eller han skal konkurrere på arbeidsmarkedet. Vi i MiA prøver aktivt å finne best mulig løsning og et fellespunkt gjennom bedriftens ulike strukturer.
Kommunikasjon er et annet viktig moment i MiAs modell. Fagpersonen utarbeider verktøyet, men det er opp til hver enkelt bedrift hvorvidt de klarer å anvende verktøyet for å få i gang hver sin prosess. Her er det også viktig at man klarer å ta ansvar for egen utvikling.
– Hver enkelt arbeidsplass har ansvar for seg selv, selv om det også er mulig å få hjelp av konsulenter og organisasjoner for øvrig.
Danske forhold
Under foredraget holdt også publikasjonsansvarlig Whyn Lam tale. Whyn, som selv har minoritetsbakgrunn (født i Vietnam), jobber med prosjekter knyttet til bedrifter som Arcus og Ringnes. Hun roste MiAs innsats så langt, og viste til at man i Norge har kommet lengre i arbeidsintegrering enn i flere av samarbeidslandene i AITO-prosjektet (internasjonalt samarbeid mellom MiA og lignende organisasjoner i Finland, Frankrike, Tyskland og Hellas).
– Vi er heldige i Norge som er kommet såpass langt på systematikk i arbeidsintegreringen. Her i landet har vi fortsatt en grei og åpen holdning til innvandrere, sa hun.
Men det er ingen grunn til å hvile på laurbærene.
– Vi må fortsette å jobbe spesielt med det holdningsskapende arbeidet. Jeg synes utviklingen den siste tiden hvor man ser på innvandrere som en belastning har vært skremmende. Norge går i retning av danske forhold, la hun til.
Knallhardt arbeidsmarked
Salgs og PR-ansvarlig, Robert Rice, var ikke med på foredraget. Likevel uttalte han seg positivt om MiAs jobb i tillegg til at han delte Whyn Lams bekymring.
– Klimaet rent politisk i Norge i dag er av en slik art at vi må jobbe hardere enn noen gang for å bevare minoritetenes rettigheter, spesielt i jobbspørsmål. Arbeidsmarkedet er knallhard, men jeg har godt håp for tiden som kommer. I nærmeste 10-15 årene vil vi se en merkbar økning i etterspurt arbeidskraft når store deler av etterkrigsgenerasjonen pensjonerer seg. Enkelte sektorer vil bli nødt til å hente arbeidskraften sin utenlands. Holdningsarbeidet er utrolig viktig. Skal Norge bli et attraktivt sted for nykommere som ønsker å bidra, bør man føle seg velkommen. Vi har mye jobb igjen, sa Rice.
