- Sammen for Palestina - 21.11.2024
- Utrops utgave 45 – 2024 er ute nå! - 21.11.2024
- Forside av utgave 45-2024 - 21.11.2024
Når flere av de hedenske og andre kristne høytider faller sammen med kristne helligdager, så er det ikke tilfeldig. Disse dagene var viktige tidspunkter i årets syklus lenge før kristendommens ankomst. Over hele kloden feirer man årstidens festivaler og høytider uavhengig av religion.
Nyttår er bare et spørsmål om kalender og skjer til forskjellige tidspunkter. I Iran feires nyttår, Noroz, ved vårjevndøgn 21. mars etter vestlige kalender. I Russland feirer men nyttår både 1. januar og 13. januar ifølge gregoriansk kalender (selv om den andre er mindre seriøs). Buddhister feirer nyttår 13. april etter den vestlige kalenderen.
Ifølge den jødiske kalenderen begynner året ved nymåne i måneden tishri, tilsvarende september/oktober i den vestlige kalender. Jødisk kalender har ikke blitt forandret siden året 900 og er fremdeles offisiell i Israel. Tidsregning starter i 3761 f.Kr. Det er jødene vi kan takke for ukene, de var først til å ordne dagene til en uke bestående av 7 dager, hvorav en hviledag. Jødisk nyttår heter Rosh Hashana, som betyr årets hode eller begynnelse.
Muhammeds utvandring
I den muslimske kalenderen startes tidsregningen med Muhammeds utvandring fra Mecca til Medina i 622. Baha’iene har laget sin uavhengige kalender som begynner tidsregningen i 1844, når 23. mai Bab, baha’itroens grunnlegger erklærte at han var forløperen til ett nytt sendebud fra Gud, som snart skulle komme. For dem begynner året ved vårjevndøgn, 21. mars etter vestlig kalender. Hinduer og sikher feirer Divali. Festen starter den 13. dagen i siste halvdel av måneden ashwin (oktober/november). Selve divalidagen er den siste og mørkeste dagen i måneden. Dagen etter kommer både nymåne og nyttår. Kinesisk og vietnamesisk nyttår kommer med 2. nymåne etter vintersolverv. Det feires mellom 21. januar og 20. februar i den vestlige kalenderen.
Vintersolverv
Hva med julen da? Det er mer enn juletre, julegløgg og julegaver. Det er en lang tradisjon å feire vintersolverv, 21. desember. Ifølge romerne var det den dagen solguden Sol Invictus’ ble født og det ble arrangert solfest med bål og sirkusleker. Julekubben er det sporet etter tradisjonen å ha bål. Saksoner feiret Modranekt (morens natt), kelter og norsemen feiret Yule eller Yuletide.
I Norden ble 25. desember feiret som det store midtvintersblotet med bloting (ofring av dyr og mennesker) og drikkegilder. Nissene hadde et spesielt forhold til dyrene på gården, så til jul fikk nissen grøt og øl, og dyrene god mat og en øltår. Julesvenner og avdøde forfedre kom denne dagen for å sjekke at alt var i orden på gården. Da lot man lyset brenne og maten stå på bordet, slik at svenner kunne forsyne seg, og alle senger sto tomme så de kunne sove i dem. Da sov alle andre på gulvet.
Ofringer
I Wicca feirer man fremdeles Yule. Wicca brukes i dag som et paraplybegrep for alle ny-paganistiske praktiseringer av heksekunst. Det at gudinnen føder et solbarn midt i vinterens mørke feires med ritualer, ofringer og bål. Ofringer er ikke blodige i dag, det kan være røkelser, frukter om vinteren og korn om høsten, eller det kan være et dikt som noen har skrevet! Selve ”jobbing” kan være meditasjon, øvelser, eller bare visning av takknemlighet etterfulgt av en fest. Juletreet har også hedenske røtter. Grønne vekster ble brukt for å nekte vinterens makt. Men å bruke hele trær ble først vanlig på 1600-tallet. Helt til slutten av 1800-tallet ble juletreet betraktet som en protestantsk skikk. På den tiden ble merkelig nok juletreet hengt opp ned! dventskransen og adventskalenderen er enda nyere, de ble introdusert av Johann Heinrich Wichern i 1830-årene i Tyskland.
Fest i desember
Det var vanlig å gi gaver i forbindelse med årsskifte og midtvinterfesten. I sagaene finnes det beskrivelse av vikingekonger som byttet gaver. Senere var det tjenere som fikk klær, sko og andre nyttige ting, mens det ble uvanlig at familie eller venner ga gaver til hverandre. For barn det var aldri vanlig å fa gaver. En viktig del av julefeiringen er når hele familien samles til bords. Men det skjer også på forskjellige måter. Familiens hovedmåltid er den 24. desember i Skandinavia, Slovakia, Polen, Romania og Østerrike. I andre europeiske land og i USA samles familiene den 25. desember. I noen land, f. eks Italia og Ukraina må maten som spises til jul lages uten kjøtt . I Ukraina, som sammen med andre ortodokse land feirer jul den 7. januar ifølge juliansk kalender, må man den 6. januar spise 12 småretter uten kjøtt til minne om Jesu disipler.
Det ser ut at mange har fest i desember, selv om det skjer på forskjellige grunner. Har du funnet festen som passer deg best?