Lidia Logatcheva (20) ankom Norge og Lofoten i november 1999, sammen med tvillingsøsteren Marina og moren Ludmila. Familien er opprinnelig fra Arkhangelsk helt nord i Russland. Lidia har nå bodd i Oslo i ett og et halvt år og studerer statsvitenskap på andre året. Etter en prat med moren Ludmila, har Lidia mye å fortelle om den russiske julens historie.
– Før revolusjonen i 1917 var julefeiringen den samme som i Norge og resten av Europa, sier Lidia. Julaften var 24. desember.
– Men på dette tidspunktet hadde Russland en annen kalender enn den europeiske. Den russiske kalenderen var to uker forsinket i forhold til den europeiske kalenderen. Da bolsjevikene kom til makta innførte de den europeiske kalenderen, forteller Lidia. Siden den russiske kalenderen var to uker forsinket, ble julaften ifølge den europeiske kalenderen 7. januar.
– Etter revolusjonen ble kirken skilt fra staten og det ble forbudt å feire jul. Det står i konstitusjonen at det er religionsfrihet, men sannheten er at hvis du gikk i kirken ble du sparket fra jobben. Bolsjevikene innførte også forbud mot å feire nyttår siden det var en kapitalistisk vane, sier Lidia.
Så til Vesten
På 30-tallet ga Stalin folket lov til å feire nyttår igjen. – De kunne tross alt ikke gå gjennom en lang, kald vinter uten å få lov til å feire noen ting, forteller Lidia. Forbudet mot julefeiringen ble derimot stående. Dette forbudet mot å feire jul ble opphevet på 80-tallet av Gorbatsjov. – Flere generasjoner hadde da levd uten å feire jul, og dermed glemt tradisjonene. De så dermed til Vesten når de skulle begynne å feire jul igjen, sier Lidia.
I Russland har de nå ferie fra 1. til 14. januar. De har ikke adventstid slik som i Norge, men skal faste fra 28. november til 7. januar, noe som innebærer at de ikke kan spise animalsk mat. Julen varer fra 7. til 19. januar og i denne tiden er det vanlig å spå. Alle åndene kommer fram i jula, og det blir derfor sagt at en kan snakke med underjordiske ånder. – Når julen rundes av den 19. januar skal man gå i kirken fra klokka 24 til 07 for da ble Jesus døpt, sier Lidia. I Russland er det faktisk ikke lov til å sitte kirken, bare de som er veldig gamle får lov til å sitte. Etter gudstjenesten skal man bade i velsignet isvann slik at man blir renset for alle synder. Etter dette venter så klart en vodka.
Nyttårsfeiring
Under kommunismen var den 7. januar en helt vanlig arbeidsdag. I dag er det dermed ikke jula som er viktigst, men nyttårsfeiringen, mener Lidia. De har nyttårstre og nyttårsgaver. Selve julenissen, Ded Moroz, som betyr ”bestefar kulde”, melder også sin ankomst på nyttårsaften. I Russland har ikke julenissen smånisser som hjelpere, men et pikebarnebarn av snø som kalles Snegurochka som betyr ”jenta av snø”. Denne kvelden spiser de, åpner gaver og drar ut på byen. Typisk russisk mat er kylling og mange forskjellige salater. Champagne hører selvfølgelig også med på en russisk nyttårsaften.
Etter fem år i Norge feirer Lidia og familien norsk jul. – Men vi får også gaver til nyttår, smiler Lidia.
