Historien om urbefolkninger på Andaman- og Nicorbarøyene som overlevde flodbølgene gikk verden rundt. Men siden ingen hadde hørt om disse øyene og beboerne før, var nysgjerrigheten stor og etterhvert dukket det opp mange opplysende artikler. Mediedekningen avslører i tillegg holdninger de fleste trodde hørte gamle tider til.
Betegnelser som “stammefolk” eller “steinalderfolk” og adjektiver som “rar”, “primitiv” og “uberegnelig” ble hyppig brukt – uavhengig av om journalistene bor i USA, India, Tyskland eller Norge. Mens NRK er litt mer moderat og skriver at “dei blir rekna som svært primitive etter moderne mål”, så gikk de store internasjonale nyhetsleverandørene som AFP og Reuters ut og hevded at “disse stammene” lever et liv “så primitivt” at det er “frosset i en paleolitisk fortid” og at de ifølge IPS India er “i slekt med afrikanske pygmeer”.
For å illustrere poenget, legges det til at de lager bål ved å slå stein mot hverandre, går på jakt med pil og bue, går rundt nakne og at de trodde at det var en bjørneaktig monsterskikkelse som utløste flodbølgen.
Beskrivelsene minner om flere hundre år gamle skrifter fra erobrere og oppdagelsesreisende der meningen var å forbause leseren om de fremmedes annerledeshet og mangel på sivilisasjon – for så å legitimere kolonisering, slavehandel – eller til og med folkemord som i indiananernes tilfelle.
Artiklene om tsunamiofrene åpenbarer det samme verdensbildet som tidligere oppdagelsesreisende og erobrere: De fremmede er primitive, nederst på rangstigen mens vi er moderne og på toppen av rangstigen, utviklingens mål.
En av de mer åpenlyse eksemplene leverer den tyske intellektuelle ukeavis “Die Zeit”: “Urbefolkningen på disse øyene lever fortsatt på steinalderes kulturtrinn uten kontakt til verden utenfor.” Hva en annen seriøs avis – Frankfurter Allgemeine Zeitung – tenker om urbefolkningens “kulturtrinn” er også klart når de skriver om menneskenes problemene på grunn av den manglende “kontakten med sivilisasjonen”.
Stammesirkus og Kongolandsbyen
Bakgrunnen for mye av dagens rasisme stammer også fra en type evolusjonistisk tenkning hvor Vesten blir framstilt som overlegen. Nærheten til rasismen blir tydelig i det at uttrykk fra raseterminologier blir brukt i engelskspråklige medier der urbefolkningen blir beskrevet som enten “negrolite” (som betyr “liten neger”) eller “mongolid”.
– Det er avslørende at slike rasistiske begrep blir brukt for å beskrive at menneskene er primitive, skriver kommentator Kai Friese i avisa Outlook India og betegner mediadekningen som “stamme-sirkus”.
Lignende assosiasjoner får den norske antropologen Brigt Dale som har kommentert mediadekningen på hjemmesiden sin. Han føler seg minnet på Kongolandsbyen som ble bygd opp i Frognerpaken i Oslo i 1914 for å vise fram 80 “ekte afrikanere” i 20 hytter oppført av siv og dekket av palmeblader. “Vi forlater de sortes landsby», skrev journalisten i ukebladet Urd dengang, ”besjælet av en glad følelse: Det er deilig at vi er hvite, hvite – !“
“Ingen villdyr, bare villmenn”
De som er ”nederst på rangstigen“ sies også til være nærmest naturen. Vi leser at øyene er deres ”habitat“ (uttrykk fra økologien for ”naturlig tilholdssted for en dyreart“) som ofte er et reservat som ingen fremmede har adgang til. På en reise i området fikk Kai Friese advart om at ”Her fins det ingen villdyr, bare villmenn“. Ut fra bussene sine kaster turister kjeks til dem – som om de var dyr.
Da nyheten gikk verden rundt om at noen urfolk klarte å komme seg unna flodbølgene, ble det forklart med at urbefolkningene kan ”lese hav og vind“. Anstice Justin, en antropolog skal ha sagt til AFP at ”disse steinalderstammer“ har et ”innebygd varslingssystem“ som reddet dem fra naturens vrede. Noen av ”disse negrito-stammene“ har også ledere som ”forhandler med åndene“, legger han til. Samme antropolog sier til en annen avis at han håper at forandringene vil bidra til å ”heve dem opp på et høyere utviklingsnivå.“
– Den vestlige verden har hentet store deler av sitt vokabular (språklig, idemessig) fra ideer om framskritt, utvikling og evolusjon, og har satt dette ut i livet i form av halsbrekkende ideologiske, religiøse og økonomisk/tekniske ekspansjonseventyr som korstogene mot det hellige land, ”oppdagelsen“ og erobringen av Amerika, kolonialiseringen av Afrika og store deler av Asia, u-hjelpsideologiene der man til å begynne med lå tett opp til kolonialistiske ideer om hjelp og manglende evne til selvhjelp, forklarer Brigt Dale overfor Utrop.
Vestens irrasjonalitet
Dale mener at mye av det som blir skrevet om de såkalte ”primitive menneskene“ er derfor ikke annet enn våre projeksjoner, har lite med virkeligheten å gjøre og forteller mer om ideer om ”oss“ enn om ”dem“.
Vårt forhold til ”de andre” er ikke akkurat rasjonell, skriver antropolog Tim Ingold:
– Vi erkjenner nå at hjernene til jegere og sankere er like bra og greier å håndtere like komplekse ideer som vestlige filosofer og vitenskapsmenn. Likevel vedvarer rasistiske forestillinger om vestlig overlegenhet.
– Vil en komme disse forestillingene til livs må vi søke å forstå også vårt eget komplekse, herlige, grusomme og til tider svært så irrasjonelle samfunn, konkluderer Dale.
