Siden høsten 2003 har den såkalte Ibarretxe-planen vært et torn i øyet for to regjeringsadministrasjoner i Spanias hovedstad. Lovforslaget går inn for å revurdere baskernes autonomi.
21. desember stemte baskernes selvrådeforsamling i Vitoria for at ibarretxe-planen skal slik lovteksten lyder ”gjøres opp til folkelig vurdering`. I praksis vil dette være ensbetydende med en folkeavstemning, hvor velgerne enten vil gå inn for den omstridte planen eller forkaste denne.
Meningene er mange og svært delte om presidenten, ”lehendakar”, Juan Jose Ibarretxe. Siden Baskerland, i likhet med andre regioner i Spania, fikk autonomistatus i 1978 har baskerne nytt kulturell og økonomisk selvstyre. Regionen har tospråklig skole- og rettsystem og både private og offentlige medier må kringkaste i begge språkene. Nå vil imidlertid Ibarretxe at baskiske institusjoner også skal kunne ha større politisk selvråderett.
Dersom lovforslaget blir godkjent i en eventuell folkeavstemning, vil skifte regionens status fra autonomi til fristat. Baskiske lover kan få fortrinn, og EU vil måtte godkjenne Baskerland som egen nasjonal enhet, bl.a godkjenne baskiske ID-kort og pass.
Ibarretxes parti, PNV, er av såkalt moderat legning til forskjell fra den forbudte terrororganisasjonen ETA eller dens politiske vinger Herri Batasuna/Sozilialista Abertzale. Ibarretxe har fra ulike poltiske hold måtte tåle kraftig kritikk for sitt lovforslag. Under den forhenværende konservative regjeringen var forholdet iskaldt. Konservative politikere har ofte vært utsatt for terrorangrep, og tidligere statsminister Aznar beskyldte baskernes president for stilltiende godtagelse av separatisme og terrorisme.
Bunnen ble nådd i desember 2003, når Aznar-regjeringens justismister Michavila (kjent for å følge en hard linje i dette spørsmålet) foreslo å straffeforfølge politikere som agiterte for planen og for folkeavstemning.
Etter sosialistenes valgseier våren 2004 har forholdet Madrid-Bilbao blitt noe forbedret. Nylig tok statsminister Zapatero turen nordover for å møte Ibarretxe i forhandlinger, hvor tonen har vært forholdsvis vennskapelig. Sosialistene har i sterk motsetning til de konservative, hatt et historisk mye bedre forhold til baskernasjonalismen, og Zapatero vant mange stemmer i både Baskeland og Katalonia for sin mykere linje i autonomi-spørsmålet. Både Zapatero og forgjengeren er skeptiske til planen, som de beskriver som”separatistisk`og ”antikonstitusjonell`.
Til tross for at Zapatero-administrasjonen varslet om mulige konstitusjonelle reformer, så tviholder han og regjeringspartiet PSOE på den andre praragrafen i den spanske grunnlovens første artikkel som sikrer ”landets enhet`.
Vil uansett holde folkeavstemning
Ibarretxe kan uansett regne med hard juridisk medfart, selv fra en velmenende og velforstående sosialistregjering i kontorene på La Moncloa. Under forhandlingene har statsministeren uttalt seg klart og tydelig:
– Ingen står over loven. Lovene skal være rettesnoret for vår nasjons fremtid og slik som de står nedskrevet i grunnloven sikrer de sterke autonome institusjoner. Selv kommer jeg til å utarbeide ulike løsningsmuligheter utifra hva som er juridisk holdbart. Baskernes president er uansett skråsikker på at man i løpet av de nærmeste årene vil ha denne ”folkelige vurderingen”:
– En slik folkeavstemning er essensen av demokrati og selve nøkkelen til løsning ligger hos Baskerlands folk, som selv vil avgjøre sin egen fremtid. For at situasjonen skal kunne normalisere seg i Baskerland så trenger vi dette. Vi skal gi folket ordet fordi ingen andre skal kunne bestemme for oss, avsluttet han.
