- Da de døde våknet - 19.04.2006
- Bollywoods dyrevern - 19.04.2006
- Dino danser - 19.04.2006
Når skuespillere i hindifilmer er lei av å spille helten tar de på seg kjeltringens drakt. Amitabh Bachchan gjorde det for lenge siden i Deewar, Shahrukh Khan i Darr. I disse dager er det en helt ny gjeng som begynner å bli skurker uten at noen forklaring gis i historien. Ingen søster som er voldtatt, ingen lang historie om urettferdighet de har måttet tåle, og ingen kjærlighetssorg. Sanjay Dutt spiller en collegelærer i Shabd, han kunne vært en du kjenner. Zayed Khan, spiller Vaadas skurk, og sier
– Det er det uforutsigbare hos skikkelsen jeg synes er spennende, han er ikke Mogambo, han er veldig virkelig.
Mithun Chakraborty kommer tilbake til Bollywood etter mange år som Sikander Baba i filmen Elaan. Skurken er kriminell og bor ikke i sitt eget land, men opererer fra Europa. En stilig terrorist med attitude, som det står i reklamen. Ingen av disse slår Bollywood skurkenes baap, Amrish Puri, som gikk bort i midten av januar. Den dundrende stemmen hans som vi husker fra Oye, oye i Tridev eller Mogambo khush hai i Mr. India.
Født i Navshera i Punjab i 1932, Puri fikk sin skolegang i Shimla. Han kom til Bombay og ble teater skuespiller, spilte inn reklamejingles og forsøkte å få roller i hindi filmer. Men ingen var villig til å prøve ham i filmene, han ble vurdert for å være for upolert til å være en typisk Bollywood-helt. Den alternative bølgen i syttiårenes Bombay filmer ga ham en sjanse. Shyam Benegal ga ham roller i filmer som Nishant, Manthan, Bhumika, Kalyug, og Mandi, gode roller der han fikk vist sin dyktighet og sitt register. Govin Nihalani, som definerte den parallelle bølgen, viste den rå og skarpe siden i Puris personlighet med Aakrosh, Ardh Satya, fjernsynsserien Tamas og senere Drohkaal.
Da Puri hadde etablert seg i kunstfilmene, våknet masalaregissører i filmindustrien og oppdaget hans potensiale. Mannen Bollywood hadde avvist fant plutselig en ny åpning som skurken som kunne matche den prototype heltens godhet med ondskap. Han ble ikke stjerne med en gang. I Hum Paanch, som kom ut i 1981, spilte han en moderne Duryodhana, i et manus som var basert på eposet Mahabharata. Da kom det andre roller i Jaani Dushman, Qurbani, Shakti, Hero, Coolie, Meri Jung og Nagina, der han etablerte seg som Bollywood-kjeltring. Men høydepunktet kom i 1987, med Shekhar Kapoors film Mr. India, der Puri spilte Mogambo. En diktator i et ”dushman desh”, et udefinert fiendtlig land. Rollene som fulgte i filmer som Shahenshah, Tridev, RamLakhan, Kishen Kanhaiya, Karan Arjun, Koyla og Gadar gjorde ham til Bombays topp-skurk. Amrish Puri skiftet image litt i nittiårene. Han fikk bruke komikeren i seg i filmerne Muskurat og Chachi 420, mens han spilte den ofte sinte faren av bruden i filmer som Dilwale Dulhaniya Le Jayenge og Viraasat.
Bortsett fra Richard Attenboroughs Gandhi og Steven Spielbergs Indiana Jones and the Temple of Doom, var han ikke med i utenlandske filmer selv om han fikk mange tilbud. Han nektet å spille Hollywoods versjon av den stereotype inder. Hvor allsidig han var kan man se i de rollene han spilte inn i fjor: en gift mann som trengte viagra, (Aitraaz), en militæroffiser (Lakshya), brudens sinte far (Mujhse shaadi karoge), en oppriktig advokat (Garv), og en egoistisk patriark (Hulchul). Subhash Ghais Kisna er den siste filmen han gjorde ferdig, selv om han også var med i Kamal Haasans nye film Mumbai Express. Amrish Puri er en av Bollywoods store artister. Vi kommer til å savne ham.
