Nylig Presenterte to forskere fra Nova (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) rapporten ”Ungdom, idrett og friluftsliv”. Rapporten undersøkte endringer i unges idretts- og friluftsaktiviteter fra 1992 til 2002.
Det som er interessant i rapporten for oss som er opptatt av minoritetsspørsmål er de funnene som gjelder unges muligheter og begrensninger i idretten. To forhold som er relevante er forholdet mellom organisert idrett og ikke organisert idrett. Tendensen i følge rapporten er at det er nedgang i unges deltakelse i organisert idrett fra 1992 til 2002. Videre viser rapporten at det er forskjell mellom minoritetsbefolkningen og majoritetsbefolkningen hva angår deltakelse i organisert idrett. Unge, særlig jenter, med ikke vestlig foreldre driver mindre organisert idrett. Forklaringen til dette kan være økonomi og kulturellbakgrunn. Rapporten påpeker at selv om idrettslagene rekrutterer bredt, er noen grupper underrepresentert.
I Norge skal alle barn og unge kunne drive idrett. Realitetene er at flere unge kutter ut idretten med hensyn til foreldres økonomi og ressurser. Det trengs selvfølgelig samarbeid mellom mange instanser for å løse denne oppgaven. I første omgang må den enkelte klubb bli mer bevisst på dette og vurdere den enkelte idrettsutøvers evne til å betale for seg. Det må ikke bli ansvarsfraskrivelse fra idrettsledere som tror problemet ligger i en uforståelig ”fremmed kultur”. Samtidig må foreldre inkluderes og inkludere seg selv i barnas fritidsaktivitet. Integrering er en flersidig prosses. Skal man lykkes må idrettsplassen bli mangfoldig og fargeblind.
Idrettsarenaer er et av de viktigste stedene for å drive godt integreringsarbeid. Det er flere årsaker til dette, men fremtredende grunner er sosialiseringen og interaksjonen som skjer i slike omgivelser. Det er viktig samspill som gjør at man lærer om formelle og uformelle normer og regler. Idrett er også viktig for individet selv for å bygge opp sin egen selvtillitt og skape prestasjonsutvikling. Gjennom idretten utvikler man evnen til å sette i mål, arbeide for det, og evaluere deretter. Dette er naturligvis egenskaper som har overføringsverdi til det vanlige hverdagslivet på kort og lang sikt. Skole og idrett er to områder som bør gis særskilt innsats. Det er her vi skaper morgendagens vinnere. Hvis vi ser bort fra dette kan vi miste neste John Crew eller Noman Mobashir.
Det har vi ikke råd til.
