I Norge står hun på venteliste for operasjon. Hvilken behandling hun vil få i hjemlandet er uviss. Ifølge Utenriksdirektoratet (UDI) foreligger det likevel ikke nok sterke menneskelige hensyn til å la Nadejda Ivanenko få familiegjenforeningstillatelse. Nær tilknytning til riket har hun heller ikke, mener UDI.
De har avvist hennes søknad om familiegjenforening med sin eneste datter og sitt barnebarn to ganger. Utlendingsnemnda (UNE) tok ikke til følge Nadejdas klage på UDIs vedtak. Døren til Norge er dermed stengt. Utenfor står en kvinne som venter på operasjon, og som er helt avhengig av datterens hjelp for å klare seg i hverdagen.
Nadejdas historie
Nadejdas historie begynner i 2002. I juni ringer hennes datter fra Norge og forteller at hennes egen datter er blitt kidnappet av sin norske far. Nadejda var med på fødselen i Norge, og tilbrakte de første åtte månedene av barnebarnets liv her i landet. Hun fikk dermed en sterk tilknytning til den nyfødte, og reagerte med stor sorg da hun fikk vite at barnet var bortført av datterens eksmann. Nadejda kom da til landet for å hjelpe datteren sin.
I Hviterussland er Nadejda uføretrygdet på grunn av hjerteproblemer og hofteleddsartrose. Etter kidnappingen ble hun i tillegg svært deprimert, og har blitt behandlet for sin depresjon ved Furuset DPS poliklinikk.
I pasientjournalen fra Aker sykehus står det blant annet at ”…dette vurderes å være en depresjon hun har fått her i landet i løpet av de tre første månedene for oppholdet…hun vurderes til å være alvorlig deprimert og har derfor rett på behandling herfra”.
Under behandlingen ble Nadejda avhenging av medisiner som ikke er å få tak i Hviterussland. Medisinene har ført til sterk avhengighet og også forverret hennes helsemessige situasjon fordi hun har utviklet magesår.
Søknadsprosessen
20. januar 2003 ble første søknad om familiegjenforening med sin eneste datter og barnebarn sendt til UDI. 8. desember samme år kom avslaget. Via advokat Kjetil Brå Oksavik ble en klage over avslaget sendt til UNE på nyåret.
I desember 2004 avslo også Utlendingsnemnda søknaden om familiegjenforening. Begjæring om omgjøring av vedtaket ble sendt 8. januar, og er fortsatt under behandling. Likevel kom brevet fra Oslo politidistrikt med fastsatt utreisedato til 22. februar 2005. Utlendingsnemndas begrunnelse for avslaget er at Nadejda ikke har ”særlig tilknytning til riket”, samt at de mener at Nadejdas omstendigheter for å søke familiegjenforening ”ikke er tilstrekkelig til at sterke menneskelige hensyn kan anses å foreligge”.
Nadejda Ivanenko har sin aller nærmeste familie i Norge. Likevel mener UNE at hun ikke har sterk tilknytning til riket. Dette er advokat Kjetil Brå Oksavik uenig i.
– Som følge av sterk tilknytning til landet synes jeg at Utlendingsnemda burde ha gitt min klient oppholdstillatelse, sier Nadejdas advokat Kjetil Brå Oksavik.
Hva er sterke menneskelige hensyn?
I UDIs regelverk står det at familiemedlemmer bosatt i utlandet kan få familiegjenforeningstillatelse på følgende premisser: ”enslig mor eller far over 60 år uten ektefelle, samboer eller slektninger i opp eller nedstigende linje i hjemlandet, og som sønnen eller datteren i Norge har et særlig ansvar for”.
Nadejda oppfyller ikke alderskravet, men det er hevet over tvil at hun er avhengig av sin datters hjelp. Hun er i tillegg enslig, og har ingen nære slektninger i sitt hjemland. Hun er også syk, venter på operasjon, avhengig av norske medisiner, og sliter med en alvorlig depresjon. Andre krav fra Utlendingsdirektoratet som økonomi og bolig er oppfylt av søkeren i dette tilfellet.
Men disse fakta er ikke nok mener verken UDI eller UNE.
Nemndleder Harald Karlsnes fra Utlendingsnemnda har følgende å si om menneskelige hensyn:
– Det er ikke mulig å si noe spesielt om hva som legges og skal legges i begrepet “sterke menneskelige hensyn”. Vurderingen av dette må gjøres ut fra en helhetsvurdering av forholdene og omstendighetene i den enkelte sak, forteller Karlsnes.
Forarbeidene til lov og forskrift uttaler imidlertid at dette er et uttrykk som skal tolkes meget strengt, slik at det skal svært mye til for at unntak fra hovedreglene kan benyttes ut fra sterke menneskelige hensyn. Det må gjelde forhold som er helt spesielle for denne personen og som ikke også gjelder for andre personer i nogenlunde samme situasjon.
Dermed er det kroken på døra for Nadejda. Hennes sak, og livssituasjon er ikke ”spesiell” nok for norske myndigheter.
