- Ibsen uten tid og rom - 19.10.2006
- Mener USA selv står bak 9-11 - 21.09.2006
- Vi trenger nye briller! - 25.08.2006
Hundretusenvis av libanesere deltok i begravelsen til Libanons forhenværende statsministeren, Rafiq El Hariri, som ble drept i en regelrett massakre i Beirut. Hans begravelse ble en politisk manifestasjon av særklasse mot den sittende regjeringen og deres allierte i Damaskus. Hariri var et nasjonalt samlingspunkt. Han spilte hovedrollen i utarbeidelsen av det som er blitt kjent som Taef-avtalen. Avtalen delte makten mellom de forskjellige fraksjonene i landet, og Syria ble i den sammenheng tildelt en del av ansvaret for sikkerheten i landet. Det var denne avtalen som endte den blodige borgerkrig.
Mannen, en av verdens ti rikeste menn, spilte en meget sentral rolle i gjenoppbygging av Libanon etter den ødeleggende borgerkrigen, der alle kjempet mot alle. Han betalte penger av egen lomme, men var i kraft av egen person en magnet og en garanti for utenlandske investeringer i landet. De fattiges og rikes far blir han kalt i Libanon. Milliardæren sa opp stillingen som statsminister i den sittende regjeringen i fjor, og startet et samarbeid med opposisjonen som krevde at Syria skulle trekke sine 14 000 soldater ut av landet. Mange libanesere tror syrisk etterretning drepte Hariri nettopp på grunn av dette. Andre mener imidlertid at israelsk og amerikansk etterretning står bak drapet – en oppfatning som har bred oppslutning i nabolandene. Men også vestlige analytikere har stilt spørsmål om Syria kan stå bak dette drapet. Tjener egentlig Syria på Hariris død?
USA kalte hjem sin ambassadør timer etter drapet – en klar tiltale til Syria og en forverring av det allerede spente forholdet mellom landene. FNs spesialutsending Terje Rød-Larsen besøkte Libanon et par dager før drapet for å presse den libanesiske regjeringen til å sette i verk FN resolusjonen 1559 om tilbaketrekking av de syriske styrkene i landet. Drapet vil uten tvil sette fart i det internasjonale presset for iverksetting av denne resolusjonen. Mystikken rundt drapet er langt fra avklart, men svært mange ser at Syria har alt å tape på Hariris død. Dersom Syria står bak denne henrettelsen, er det uten tvil et av landets største politiske tabber. Hariris familie offentliggjorde at representater fra regjeringen ikke får delta i begravelsen. Det kan ikke tolkes som annet enn en isolasjon av landets Syriavennlige regjering.
Folk jeg har pratet med her nede setter drapet på Hariri inn i et større perspektiv. Situasjonen i Irak forblir uviss, selv etter valget. Målet med å skape ustabilitet i Libanon er å ta noe av oppmerksomheten bort fra det som skjer i Irak. Frykten for at Libanon, etter en tilbaketrekking av de syriske styrkene, på nytt kan bli mål for en israelsk invasjon er svært utbredt. Like overskyggende i den arabiske gaten er redselen for at en ny borgerkrig vil bryte ut i Libanon. Ingen vet hva som vil skje i Libanon i tiden som kommer. Det i seg selv er et skrekkscenario. Libanons politiske stabilitet er usikker, og enhver endring av denne kan føre til et fullstendig kaos og en ny blodig maktkamp.
Hariri var knutepunktet mellom de forskjellige delene i landets kompliserte politiske puslespill. Med hans død har sunnimuslimene mistet sin representant, det shiadominerte Hisbuallah har mistet en aktiv støttespiller, og regjeringen og Syria har mistet den viktigeste politiske megleren. Libanesisk økonomi vil savne garantisten for utenlandske investeringer, og de fattige har ikke lenger sin fadder blant dem. Rafiq El Hariris død vil få store konsekvenser for situasjonen i Libanon og i Midtøsten.
