Det muldrer av liv i millionbyen. «Alliansen for arabiske kvinner» (AAC), en organisasjon som i flere tiår har kjempet for kvinnerettigheter, har kontorer i Kairo sentrum. Utenfor kontorlokalet henger skiltet «Den arabiske ligaen». – Ligaen støtter arbeidet vårt, og stiller lokaler til disposisjon for oss, forteller Fatma Badran, en av lederkvinnene i den annerkjente kvinneorganisasjonen. Kanskje er nettopp dette noe av det viktigeste som har skjedd i Egypt det siste tiåret – kvinneorganisasjoner får endelig støtte fra større politiske institusjoner. Arbeidet med kvinnesak blir tatt på alvor.
Arbeidsdyktige kvinner
AAC har inngått avtaler med større private bedrifter. Organisasjonen får vite hva disse bedriftene trenger av arbeidskraft, utdanner kvinner på feltet og ansetter dem. Organisasjonen har hittil ansatt over 3 000 kvinner i forbindelse med dette prosjektet.
– Inntektsbringende kvinner kan raskt bety en nedgang i ulovlig barnearbeid og at barna vender tilbake til skolebenken, forteller Badran. Maha Mosa (25) jobber i AAC. I følge henne har organisasjonen gitt kvinner muligheten til et nytt liv.
– Kvinner som kan et håndverk får et stipend fra oss, slik at de kan starte sin egen mikrobedrift. Vi lærer dessuten opp kvinner som er interessert i å mestre et håndverk, slik at også de kan stå på egne ben. Disse kvinnene får senere hjelp av oss markedsføring av produktene deres, forklarer Maha.
Muslimsk rett
gjenvunnet
I flere hundre år har kvinnen måttet gå til rettssak for å skilles fra mannen, og da med grunner som dommeren må anse som sterke nok.
– Hun har for eksempel måttet bevise at han behandler henne dårlig, ikke forsørger henne eller er seksuell impotent. Det er en prosess som kunne ta flere år, spesielt hvis mannen setter seg på bakbena, forklarer Badran. Badran er selv muslim, og mener at islam har gitt kvinner en hel masse rettigheter som moderne arabiske samfunn har tatt fra henne. I år 2000 kom loven om gjeninnføring av Khoul, en nesten 1 500 år gammel sharialov som gir kvinnen rett til å skille seg, mot å tilbakebetale medgiften mannen gav henne da de giftet seg. Hun trenger da ikke å oppgi noen grunn til hvorfor hun ønsker skillsmisse. Motstandere av loven gikk til sak, og i 2002 kom Høyesterettsdommen: Loven bryter ikke med konstitusjonen! – Dette er nok den største seieren for den egyptiske kvinnen i moderne tid, mener Badran. Men praktiseringen av Khoul foregår ikke uten problemer. I utgangspunktet skal det ikke ta mer enn tre til seks måneder før saken er behandlet, men i realiteten kan det ofte ta ett år før kvinnen skilles. Ekteparet må gjennom familierådgivning, før kvinnen kan skille seg fra mannen. Dersom mannen ikke møter opp, kan det bety at saksbehandlingen tar lengre tid, men skillsmisse får hun uansett, i følge Badran.
Kristne uten
skillsmisserett
Kristne kvinner i Egypt kan ikke benytte seg av denne retten. Foreløpig er det likevel et nåløye, som kristne kvinner kan presse seg gjennom. Dersom ekteparet tilhører forskjellige kirkesamfunn kan de benytte seg av retten til khoul.
Kirken annerkjenner imidlertid ikke denne skillsmissen og hverken kvinnen eller mannen kan gifte seg på nytt i kirken. Kirken betrakter borgelige ekteskap som et liv i synd. Kirkesamfunn i Egypt jobber for å presse gjennom en lov som forbyr kristne å benytte seg av muslimske skilsmisselover.
Et nasjonalt kvinneråd
I 2000 fikk Egypt et nasjonalt kvinneråd (NCW) med direkte tilknytning til presidentkontoret. Rådet har derfor en større tyngde i det politiske systemet, og er i seg selv en seier for egyptisk kvinnekamp.
– Det største NCW har fått gjennomslag for er nok at Egypt har fått sin første kvinnelige dommer, Tahani El Gibali, mener Jorgette Elini, parlamentsmedlem, menneskerettighetsforkjemper og medlem i styret for NCW. Tahani El Gibali er den første egyptiske kvinnelige dommer i moderne tid, men langt fra den første i muslimske samfunn. For nesten 1500 år siden utnevnte khalifaen Omar Ibn Al Khattab, den andre i rekken av ledere etter profeten Mohammeds død, en kvinne, Shifaa, til dommer i handelsmarkedet. Kvinneorganisasjoner har i mange år jobbet for at barn av egyptiske mødre skal få det egyptiske statsborgerskapet på lik linje med barn av egyptiske fedre. I slutten av 2004 ble denne retten endelig gitt til barn av egyptiske mødre.
– Det var jo en skam at kvinner som hadde giftet seg med ikke- egyptere ikke skulle gi sitt statsborgerskap til sine barn, sier Elini og fremhever at egyptiske mødre ikke lenger skal være redde for å måtte betale skolepenger eller for å måtte søke om arbeidstillatelse for sine barn.
Ordene kommer fossende ut som på rullebånd hos Elini. Dette er tydelig noe hun brenner for. Hun ramser entusiastisk opp, tydelig stolt, saker som NCW har fått igjennom. Blant annet har følgende skjedd:
• Familiedomstoler er dannet, slik at alt som har med en skilsmissesak behandles på ett og samme sted. Tidligere var det et virvar av domstoler, og kvinner ble fort en kasteball mellom de forskjellige domstolene.
• Et bidragsfond er opprettet. Fondet skal i fremtiden dekke barnebidragene til kvinnen dersom barnefaren ikke betaler. Slik slipper kvinnen å rettsforfølge faren. Meningen er at staten skal ta seg av dette.
• Det nasjonale rådet har også etablert politibeskyttete krisesentra for voldsutsatte kvinner, har fortløpende prosjekter med økonomisk bistand til kvinner som ønsker etablering av egen virksomhet og et nasjonalt program for å fjerne analfabetisme.
Kvinnenes Klagekontor
Det nasjonale råd har i samarbeid med EU og senere Storbritannia etablert et ombudskontor for kvinnesaker, på arabisk kalt Kvinnens Klagekontor. German Haddad (30), nestleder ved Ombudsmannskontoret, forteller at kontoret blant annet jobber med likestilling. Det er opprettet et likestillingskontor ved hvert av departementene.
– Vi kjemper mot enhver form for kvinnediskriminering på arbeidsplassen. Får vi inn klager, behandler vi dem, videresender dem til de enkelte likestillingskontorene og følger opp saken inntil den er endelig behandlet, forklarer Haddad. Det viktigeste dette kontoret gjør er likevel å tilby kvinner råd og hjelp på en rekke felt. Kontoret har en egen stab advokater som gir juridiske råd. – Vi har etablert et nettverk av advokatkontorer som tilbyr kvinner gratis juridisk bistand i skillsmissesaker og Khoul saker, utdyper Haddad og legger til at antallet advokatkontorer som har sagt seg villig til å bidra med gratis bistand har økt fra 25 til 140 kontorer. Hun er bekymret for at kontoret kan bli avviklet i begynnelsen av neste år dersom de ikke får nye støttemidler for prosjektet. Samarbeidsavtalen med Storbritannia ender mot slutten av året.
Kampen fortsetter
Kvinneorganisasjoner i Egypt har mange mål de ønsker å oppnå i tiden som kommer. Både AAC og NCW ønsker større politisk deltakelse for kvinner, både lokalt og nasjonalt. Radikal kjønnskvotering har aldri vært så høyt oppe på lista som den er nå. Kvinneorganisasjoner jobber også for å få kvinnelige ordførere. De mener at det lett skulle la seg gjennomføre, ettersom ordførere i Egypt utnevnes av presidenten.
UNDERSAK
– Islamsk lov gav meg friheten!
Magda Abdel Fatah (36) måtte gjennom en lengre kamp i egyptiske rettslokaler for å ta ut skillsmisse. – Det var en tid med fortvilelse og tårer, forteller hun. Da loven om Khoul ble vedtatt, tok endelig Magdas mareritt slutt.
Av Amal Wahab (Kairo)
Hun startet kampen for å skille seg fra sin mann i 1998. Etter to år var hun ikke kommet et skritt nærmere drømmen. Da Khoul-loven ble gjeninnført, tok Magda kontakt med Nehad Abou Elsonouns advokatkontor, et av kontorene som i samarbied med NCW tilbyr gratis hjelp.
– Kontoret her gav meg alt jeg trengte av hjelp. Jeg betalte ingen ting. Advokatene fremmet saken for domstolen, og et halvt år senere var jeg endelig skilt, forteller kvinnen, og legger til at gleden over endelig å være fri var ubeskrivelig.
– Ofte får islam skylden for kvinneundertrykkelse, men vi som lever i islamske samfunn vet bedre, sier hun og legger til at menneskelagde lover i et mannsdominert samfunn har frarøvet kvinnen rettigheter som islam har gitt henne. – Jeg fikk friheten takket være en nesten 1 500 gammel sharialov. Vi finner nok flere rettigheter i islamsk lovgivning som vi bør gjeninnføre, forteller hun. Magda har en sønn fra sitt tidligere ekteskap. Mustafa (5) leker under, over og rundt bordet i advokatkontoret. Ethvert forsøk på å få ham til å velge et av dem faller i vasken. – Faren hans betaler ikke bidraget, og jeg sliter økonomisk, forteller en tydelig utslitt kvinne. Advokatkontorene fortsetter å yte juridisk hjelp også etter skillsmisse. – Jeg er glad for at dette tilbudet finnes. Advokatene her fortsetter kampen for at Mustafas far skal betale bidraget, sier Magda. Snart får hun en endelig dom i sin sak mot eksmannen.
– Men hva med dette bidragskontoret da. Får du ikke utbetalt bidraget uavhengig av om han betaler eller ikke?
– Det systemet virker ikke enda, i hvert fall ikke slik det er ment. Banken staten har inngått et samarbeid med gjør ikke livet lettere for oss. Selv om staten har lovet at alle bidrag skal utbetales, begrenser banken dette til offentlig ansatte. Min eksmann er ikke ansatt i det offentlige, forklarer Magda.
Advokat Ihab Nagy (34) ved Elsonouns advokatkontor bekrefter at bidragsfondet ikke fungerer. – Det må kraftige endringer til før alle kan nyte godt av tjenesten, forteller han. I mellomtiden fortsetter han og de andre advokatene ved kontoret å gå til sak for å sikre kvinner sine rettigheter.
– De gjør en fantastisk jobb. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem, avslutter Magda.
UNDERSAK
– Endelig får barna mine egyptiske pass!
For over tjue år siden valgte Wafaa Mohamed(50) kjærligheten og giftet seg med palestinske Mohamed Sabri (52). – Mine barn har ikke hatt rett til det egyptiske statsborgerskapet. De ble straffet for mitt valg av ektemann, sier Wafaa.
Av Amal Wahab (Kairo)
Mange kvartaler unna Kairo sentrum, sitter egyptiske Wafaa i sin lille sparsommelige leilighet i Ain Shams – en av Kairos arbeiderstrøk. Wafaa er hjemmeværende, og Sabri er sykepleier.
De traff hverandre for tjuefire år siden. Kjærligheten endte med ekteskap. Sammen har paret Iman (21), Inas (20) og Ahmed (17). Familien sitter alle samlet i det lille smale oppholdsrommet. Veggene i leiligheten har ikke vært i kontakt med en malerkost på mange år.
Iman, Inas og Ahmed har vokst opp som palestinske flyktninger i Egypt, til tross for at de har en egyptisk mor. Bare barn av egyptiske fedre har hatt rett til det egyptiske statsborgerskapet. I fjor vedtok endelig landets president, Hosni Mubarak, at barn av egyptiske mødre også skal få det egyptiske passet, selv de med palestinske fedre. Arabiske styresmakter, inkludert palestinske myndigheter, frykter at palestinernes rett til å vende tilbake vil undermineres, dersom palestinske flyktninger får et annet arabisk statsborgerskap.
Sabri vil derfor fortsatt bare ha sine palestinske identifikasjonspapirer. For Wafaas barn er imidlertid et lys tent i tunnelen. Hun retter på hodeskjerfet, tørker vekk svetten og mumler et «hamdulallah» (Takk Gud).
– Jeg har følt det veldig urettferdig at jeg ikke skal kunne gi mitt statsborgerskap til mine barn, bare fordi jeg er kvinne. Til tider har jeg følt det som en fornedrelse og en total mangel på respekt for meg som kvinne og mor. Jeg straffes fordi jeg valgte kjærligheten, sier hun. Idag er hun glad, og hun er stolt over at kvinner endelig får gjennomslag for sine rettigheter.
Datteren Inas bryter inn:
–Vi har for eksempel måttet betale mye mer for skolegangen enn våre naboer. Sånt sitter dypt, forteller Inas. De er alle glade for at de endelig skal få pass. Fordi faren er palestiner har de hittil vært statsløse flyktninger.
– At vi endelig godtas som egyptere, er ingen erstatning for vår palestinske tilhørighet, understreker søsteren.
Wafaa bryter inn og forklarer: – Når mine barn lykkes i livet, får en utdanning og klarer seg, er det en seier for begge deres hjemland. Nå har de endelig et pass til et av dem, avslutter Wafaa.
