Stiftelsen Open Society (Åpent samfunn) er en av hovedorganisatørene. Miliardæren George Soros står bak stiftelsen som er kjent i Øst-Europa med sine prosjekter om blant annet minoriterer. Soros er opprinnelig fra Ungarn, men tjente formuen sin i USA. Organisajonen er et synlig og innflytelsesrikt organ i Øst-Europa. Regjeringene i disse landene er medorganisatører.
”Decade of Roma Inclusion.” skal vare i ti år, og er det første forente forsøk på å forbedre livet til Romani folket i regionen, ifølge initiativtakerne. Det hele er en politisk forpliktelse fra disse landene til å minske de økonomiske og menneskelige ulikheter gjennom å iverksette en politikk som bekjemper den onde sirkelen av fattigdom og utestenging. De fire prioriteter for prosjektet er utdanning, sysselsetting, helse og boliger.
Noen av de andre som står bak er UNDP, OSSE, World Bank, EU-kommisjonen og FN. Prosjektet eies av de regionale regjeringene. Prosjektet har som hovedmål å få midler fra statsbjudsjettene til disse formål. Romani folket bør også bli mer involvert i de politiske prosesser.
Ifølge data fra prosjektet, er to prosent av befolkningen i den nye utvidede Europeiske unionen av Romani opprinnelse, dvs. mellom 8 og 12 millioner mennesker. De er den største og fattigste minoriteten i EU. De var også en av de første som mistet jobbene sine etter restruktureringen i Øst-Europa som startet på slutten av 1980-tallet og de sliter fortsatt med sysselsettingen. Nitti prosent av Romani folket fullfører ikke grunnskolen, ifølge prosjektet.
Ønsket er å ansette Romani folket som assistenter til lærerne, å involvere foreldrene i utdanningsprosessen og å forebygge for tidlig avslutning av utdanningen. Lærere bør øke sin kvalifisering til å undervise i et multikulturelt miljø. I tillegg bør undervisning i Romanispråk introduseres. Elever bør gå på vanlige skoler og ikke på egne skoler.
I helsesektoren skal man prøve å få til en bedre inkludering av Romanibefolkningen i de offentlige helsetilbudene.
Bojidar Draganov jobber for prosjektet ”Decade of Roma Inclusion”. Han er selv av Romani opprinnelse og går nå på business administrasjon ved en avdeling av University of Portsmouth i Sofia, mens han også jobber. Han snakker flytende engelsk og har studert ved en velrenomert videregående skole med språklinje. Han har fått utdanning med hjelp av stipender og jobbing.
– Alle initiativ som vi foretar må stamme fra ideen at vi aksepterer de andre som de er, uten at vi ønsker at de blir som oss, sier Bojidar Draganov.
Han forteller at prosjektet skal prøve å samle omtrent 80-100 millioner dollar som skal brukes i løpet at de 10 årene i alle de åtte landene som deltar. Dette er ikke så mye, sier han.
– Våre mediautspill skal være rettet mot å forandre måten medier omtaler folk som oss på. Måten de skriver på nå utsetter leserne til for en diskriminerende tankemåte. Ved å omtale et drap med at en sigøyner har gjort det, er dette ekvivalent til hvis en amerikansk avis skriver at en bulgarer har voldtatt en amerikansk kvinne, sier Bojidar Draganov. På den måten blir den etniske tilhørighet knyttet til forbrytelsen. Dette aspektet er en av de mest fundamentale som vi håper å forandre, sier han.
Utrop spør hva tilstanden til utdanningen blant Romani folket er.
– Den er klanderverdig. Av 100 barn som går inn i første klasse, burde egentlig 10 000 gjøre det. Av de 100 er det maksimum 20 som fullfører grunnskolen. Av disse vil kanskje 10 fortsette på videregående skole, og kanskje to eller tre kan ha flaks å få en høyere utdanning, forteller Bojidar.
De 20 som når slutten av grunnskolen, går på skoler med bare minoritetselever hvor utdanningskvaliteten er lav og mange kan ikke engang skrive riktig. Det spørs om det er en læringsprosess som foregår i disse skolene i det hele tatt, sier Bojidar Draganov.
– Det er viktig at Romani barn får grunnleggende vaner som for eksempel det å gå på skolen og å gjøre hjemmelekser. Disse problemene er ikke et resultat av at de er for dovne til å gjøre det, men de er i et miljø som ikke hjelper dem som ønsker å lære. Videre krever lærerne ikke disiplin. Den eneste løsningen til dette er en desegregering hvor elevene fraktes til skoler, og hvor det er elever fra andre etnisiteter også. Slike prosjekter har vist fremragende resultater, sier Bojidar Draganov.
– En elev i en desegregert skole spurte den amerikanske ambassadøren om de skal kunne gjøre hva de ønsker en dag. Ambassadøren svarte at det ikke er noe som begrenser dem med den utdanningen de får, forteller Draganov.
Draganov gir eksempler på ting som skjer i Bulgaria med dem som er fornøyd. For eskempel loven mot diskriminering. Folk er blitt dømt etter denne loven allerede. Det er vilje i staten til å forbedre situasjonen for minoriteter, men det ikke er god nok organisering.
-Hvis du sier at du er sigøyner i de større bulgarske byene, så er du død. Som en sigøyner går du i en annen kategori. Mange skjuler identiteten sin, sier Draganov.
Andre minoriteter
i Bulgaria
Utrop har besøkt et av de største markedene for klær og husholdningsartikler i Sofia, Iliantzi. Markedet er fullt med folk fra alle verdens kanter som forhandler og selger. Det er mange mennesker fra Afrika og Sør-Øst Asia, og fra arabiske land. Utrop treffer irakeren Dr. Salman Dawood Al-Mansuri som selger klær importert fra Tyrkia.
– Drømmen min er å jobbe som ingeniør i Irak, men betingelsene er ikke riktig for dette nå, sier Dr. Al-Mansuri.
Han har en mastergrad i mekanisk ingeniørfag fra Basra i Irak. Han har publisert artikler om korrosjonen av metaller. Han hadde en høy akademisk stilling i åtte år. I 1987 ble han sendt til Sofia for å fullføre sin doktorgrad ved det tekniske universitetet i Sofia. Han ble foreslått en halv stilling som professor der, men han takket nei fordi betalingen var for lav. Derfor driver han butikk med varer fra Tyrkia.
– Jeg føler meg bra som utlending her og er ikke diskriminert. Jeg har tre barn her. Men staten hjelper ikke noe særlig. Og de vil ha masse penger for at datteren min skal lære engelsk, sier Al-Mansuri.
Det er mange andre butikkeiere som ikke ønsker å fotograferes.
Trender
Yassen Bosev, reseracher ved BBSS Gallup International, sier at det ikke er en offentlig debatt om de forskjellige minoritetene som bor i Bulgaria. De fleste ser Bulgaria som et midlertidig stoppested for å gå videre til Vest-Europa.
Milena Pismirova som jobber i UNHCR sier at flyktninger søker asyl i Bulgaria, og mens søknaden deres behandles, drar de videre til Vest-Europa. Av 2 000 søknader som legges fram i løpet av et år, er det bare ca. 40 som til slutt får asyl i Bulgaria, sier Milena Pishmirova.
For tida er det 200 mennesker med asylsøkerstatus i Bulgaria og de kjenner ikke hverandre, fordi det alltid er noen som reiser, sier Pishmirova.
En gruppe som er godt integrert er kineserne. De tilbyr til og med jobb til bulgarerne, sier Bosev. Alle innvandrerne her, som arabere og kineserne, må være forretningsmennesker som driver forretningsvirksomhet i Bulgaria, fordi de ikke kan forvente hjelp fra staten, sier Bosev.
– Det er tydelig at en del mennesker prøver å få en fot inn i landet før det blir medlem av EU i 2007, da blir kontrollen mye strengere. Makedonerne for eksempel, det er mange advokatkontorer som har spesialisert seg i å få borgerskap til makedonere. Det er også mange vestlige borgere som kjøper eiendom i Bulgaria og bosetter seg her, sier Bosev.
Land som Polen og Ungarn opplever en stor vekst i antall asylsøknader etter at de ble medlemmer av EU, mens de gamle medlemmene, som Frankrike og Tyskland, opplever en nedgang i antall asylsøknader, sier Milena Pishmirova.
Det er også mange tyrkere som bor i Bulgaria. Tyrkerne som bor her er høyt integrert og de setter stor pris på utdanning. Alle som får makten i Bulgaria vil ha dem på deres team, sier Bosev.
