Tsunamikatastrofen rammet Somalia dobbelt opp: Somalia er et av mange fattige land som har mottatt utallige båtlaster med farlig avfall helt fra tidlig i åtti-årene. FNs program for miljø og utvikling, UNEP, forteller at både radioaktivt avfall, bly, kvikksølv og andre tungmetaller, industriavfall, sykehusavfall og andre typer giftig avfall har blitt dumpet langs Somalias kyst. Det meste var simpelthen dumpet på Somalias strender i konteinere og tønner, uten hensyn til miljøet eller lokalbefolkningens helse, skriver UNEP.
Da tsunamikatastrofen rammet Somalia i vinter ble dette avfallet slengt rundt og spredt over store områder. I de små fiskebyene har dette skapt store helseproblemer. Mange mennesker har opplevd uvanlige sykdommer etter hvert som vinden brakte noe av det giftige avfallet inn over innlandsområdene: Akutte lungebetennelser, blødninger fra munnen, blødninger i buken, uvanlige hudutslett og brå død etter å ha inhalert giftige avfall.
Både mennesker og dyr blir rammet, og noen av sykdommene har symptomer som likner symptomene fra radioaktiv stråling. Forurensing med radioaktivt avfall kan ha alvorlige, svært langvarige effekter. Menneskers og dyrs helse kan bli truet over lang tid, særlig da også grunnvannet har blitt forurenset.
Både kysten, havet og innlandet utsettes for den giftige forurensingen. Derfor utgjør situasjonen langs Somalias kyst etter tsunamien ”en meget alvorlig miljøtrussel, ikke bare i Somalia men også i Øst-Afrika”, skriver UNEP. Andre naturkatastrofer enn en tsunami kan ha samme resultater når det gjelder spredning av avfallet. Kystområdene i Somalia har som svært mange andre land opplevd flere sykloner og store tidevannsbølger de siste årene. Den menneskeskapte globaloppvarmingen vil føre til enda mer ekstremvær i de årene som kommer. Smuglingen av giftig avfall må også sees i dette perspektivet.
Å dumpe farlig avfall i fattige land som Somalia er uansett svært fristende for vestlige selskap: Behandling av et tonn avfall kan være omtrent hundre ganger dyrere i de vestlige land hvor avfallet blir produsert. Men det er helt ulovlig etter internasjonale regler, først og fremst Baselkonvensjonen, som alle land – bortsett fra USA – har ratifisert.
Baselkonvensjonen skal redusere transport av farlig avfall over grensene til et minimum, og spesielt hindre at rike land kvitter seg med avfall i de fattigste landene – de som faktisk har færrest muligheter til behandle det på en forsvarlig måte. “Produksjons- og forbruksmønsteret i den vestlige verden fører til store mengder farlig avfall som vi i de rike landene har et moralsk ansvar for selv å ta hånd om på en forsvarlig måte”, som en tidligere norsk miljøvernminister, Thorbjørn Berntsen, uttrykte det.
Dette er meget bra sagt. Spørsmålet er hvor mye de internasjonale reglene blir fulgt. Smugling av giftig avfall får atskillig mindre oppmerksomhet enn smugling av mennesker. Men fra Europa kommer nyheter som tyder på at avfallssmugling ikke er noe marginal kriminalitet ved siden av de vanlige systemene.
Nederlandske myndigheter har nylig oppdaget avfallsmugling i stor stil. Britisk avfall blant annet er systematisk dumpet i fattige land via Rotterdam. Dette er en av de største internasjonale svindler oppdaget de siste årene, mener de. Slik vil avfallsselskaper over hele Europa unngå å betale kostnadene for å bli kvitt avfall eller resirkulere den.
Regjeringen i Storbritannia sier at de har nylig stoppet titalls konteinere med ulovlig avfall på vei til Nederland. De etterforsker flere kompanier og har sagt til lokale myndigheter at de må vite hvor deres avfall blir sent. Miljøtilsynet har oppdaget ”betydelige” mengder avfall som sendes til utlandet, tilsynelatende for å resirkulere dem. Metoden som de hollandske myndighetene oppdaget brukes omfattende. Den involverer flere selskap og flere forskjellige britiske havn. For eksempel dukket store mengder med irsk avfall opp i Rotterdam på vei til Indonesia og Singapore – falsk registrert som avfallspapir sent til resirkulering, noe som er selvfølgelig helt lovlig. Mellommenn i flere land organiserer smuglingen.
Ulovlig eksport av kommunalt avfall har også blitt kjent lenge. Ulovlig trafikk er av gode grunner alltid vanskelig å tallfeste, men det ser ut til at omfanget er mye større enn tidligere antatt. Titusener av avfallscontainere sent fra Europa til Kina og sørøst-Asia kan være en del av denne kriminelle virksomheten, som i mange tilfelle vil påføre langvarige skader i de landene som er på i bunnen av ”søppelsjakta”.
Det synes nå som om omfanget av avfallsmuglingen har vært fullstendig undervurdert. Da hollandske myndigheter gikk litt systematisk til verks fant de ulovlig avfall i neste alle kontrollene. De regner med at 70% av europeisk avfall kan være sent til u-land, forteller The Guardian, helt gigantiske mengder med andre ord. Selv om bare halvparten skulle være sant, vil det bety at avfallsdumping ikke er en kriminell virksomhet ved siden av ”det egentlige”, ”det ordentlige” systemet – men en viktig del av selve systemet som gjør at Europa kan bli kvitt sitt avfall. Alt som produseres blir til avfall før eller siden. Avfallet vokser sammen med produksjonen.
Det har vært lett for selskap å samle ikke bare husholdsavfall mens også elektronisk avfall, som inneholder mange forskjellige gifter og som det blir stadig mer av. Det registreres for eksempel som forsendelse av materiale til resirkulering og sendes til fattige land, hvor det blir sortert med hånd av folk som jobber i svært helsefarlige forhold. Slikt kan selskapene, som tar seg klekkelig betalt av lokale myndigheter og bedrifter for å fjerne avfallet, slippe alle avgifter og de fleste utgiftene for å gjøre den jobben de har påtatt seg.
“Ulovlige utsendelse av avfall til utlandet er fullstendig uakseptabelt, og vi tar den saken meget alvorlig. Dette er et problem i hele Europa”, sa den britiske miljøministeren Elliot Morley til The Guardian. Det er for øvrig høyst sannsynlig verre i USA, da USA har som sagt ikke en gang ratifisert Basel-konvensjonen.
Det kan vel ikke overraske noen at smugling av giftig avfall har fått lite oppmerksomhet. Somalierne som har sett sitt levemiljø forgiftet etter tsunamien har få muligheter til å snakke om ”å følge lover og regler” slik at selskapene hører etter, og ingen vil erstatte deres levemiljø. Likevel er giftig avfall bare en av mange måter levemiljøer ødelegges og trues verden rundt – noe som fører til mange ufrivillige migrasjoner.
