– Det finnes ingen konflikter mellom Kroatia og Norge, sa statsminister Kjell Magne Bondevik etter møtet med den Kroatiske presidenten, torsdag på statsministerens kontor.
Samarbeid er noe de skal satse på, spesielt innen turisme, energi (gass og olje), økonomi og kommunikasjons teknologi. Fjorårets handel mellom Kroatia og Norge utgjorde 12 millioner dollar med stort underskudd på den kroatiske siden, etter det ble partene enige om at et fremtidlig samarbeid innen handel og turisme har stort potensial. Bondevik var ”imponert” av reformene som har blitt utført i Kroatia de siste årene på vei inn i EU og NATO.
– Derfor oppfordrer vi Kroatia til å samarbeide fullt med Haag domstolen, la Bondevik til. Den kroatiske presidenten svarte til det at statsministeren hadde fått all informasjon om hva Kroatia gjør for å komme inn i NATO og EU. Journalistene på pressekonferansen var nysgjerrige på tilfellet Gotovina, generalen som har forsvunnet. Presidenten og sikkerhetstjenesten i Kroatia bekrefter at han ikke befinner seg i landet.
– I Haag pågår det nå rettssaker om tre kroatiske generaler, vi har ingen grunn til å gjemme den fjerde, sa President Mesic.
Ønsker verdensfred
På fredag besøkte presidenten Stortinget for samtaler mellom landenes utenrikskomiteer. Torbjørn Jagland sa at samarbeidet mellom Kroatia og Norge har utviklet seg i positiv retning i løpet av veldig kort tid. Fredag holdt presidenten foredrag om ”World Peace- the unreachable illusion or reality within the reach” på hotell Continental i Oslo. Borgerkrigen i tidligere Jugoslavia er for lengst over, nå tenker presidenten fremover.
– Mitt land, Kroatia, har bestemt seg for å bygge sin fremtid i EU, med et godt forhold til sine naboland og ha et åpent forhold til resten av verden, sa presidenten under foredraget. Han mener at hvis Europa blir ”freds-kontinentet”, er det et stort skritt nærmere global fred. Presidenten ser på terrorismen som det største hinderet til global fred.
– Det onde i vår tid, sier han. Han understreker at Kroatia tar sterk avstand fra terrorisme og noen av metodene som brukes på løse terror problemene.
Beskytte kysten
Etter foredraget besøkte han Fridjof Nansen-stiftelsen på Polhøgda på Lysaker, hvor han deltok i seminaret om ”Expert study on particularly sensitive areas in the Adriatic sea”. I forbindelse med seminaret ble det undertegnet avtaler med samarbeid mellom Norge og tre institusjoner i Kroatia; Institusjon for oseanografi og fiske i Split, Institutt ”Ruder Boskovic” i Zagreb og Kroatisk Hydrograf Institutt i Split. Det er i startfasen av et prosjekt som er dedikert til å beskytte Adriater kysten. Det vil bli investert av den norske regjering fra fondet som gir ”hjelp” til Kroatia.
– Norge gav oss mye hjelp under krigen, men nå trenger ikke Kroatia karitaristisk hjelp lenger, bekrefter presidenten. Det Kroatia trenger nå er en partner som Norge, som kan kjenne igjen sin egen interesse og investere i Kroatia.
– Adriaterhavet er lite, den minste forurensningen kan ødelegge alt. Derfor vil nettopp samarbeidet med Norge hjelpe oss. Norge har den best beskyttede kysten i verden, mener presidenten. Nå vil han lære av de aller beste på det området. Besøket til presidenten skulle i hovedsak handle om Adriater-kysten. Presidenten føler at han fikk gjort det han kom for. Starte et samarbeid mellom to helt forskjellige land, men med samme interesser.
Norske kroatere
Oppholdet i Norge ble avsluttet i den kroatiske ambassaden fredag kveld. Tidlig torsdag morgen la president Stjepan Mesic krans ved minnesmerket for jugoslaviske partisanere fra 2. verdenskrig. 3 000 partisanere mistet livet i Norge, 800 av dem var kroatiske. De var fanger fra konsentrasjonsleiren i Bajnica, derifra ble de deportert til tvangsarbeid i okkuperte Norge. Minnesmerket ble reist i 1976 av kong Olav.
Forsvarsminister Kristin Krohn Devold ledsaget den kroatiske presidenten under seremonien på Vestre Gravlund. Senere samme dag ble President Mesic mottatt i audiens av kronprinsregent Haakon Magnus på det kongelige slott. Presidenten kunne bekrefte at kronpsinsparet var meget interessert i Kroatia og at de stilte mange spørsmål. Presidenten var også innom den kroatiske skolen i Oslo som har 35 elever fra 1. til 4. klasse. Noen av elevene er allerede tredje generasjons immigranter i Norge. Den første gruppen av Kroatiske immigranter er flyktninger fra 2. verdenskrig, de kom først fra Italia til Norge i 1951. En større gruppe kom også som flyktninger fra Italia, men også fra Østerrike i 1961. Større tall av arbeidere kom i 1967- 68. En liten del kroatiske flyktninger kom til Norge under krigen i tidligere Jugoslavia i 1991- 95.
