– Enkelte hevder at man ofrer kvinner på religionens alter, dersom man forsvarer trossamfunns rett til unntak fra likestillingsloven. Men er det mulig å tvinge noen til å tro at kvinner og menn er skapt like? spør Berit Thorbjørnsrud, førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier, Universitetet i Oslo.
– Mange religioner og trossamfunn mener kjønnene er grunnleggende forskjellige, men komplementære og likeverdige. Derfor mener de også at kvinner ikke kan være prester. Selv mener slike trossamfunn gjerne at de praktiserer likeverd. Men dette er ikke det likeverd vi andre mener de skal ha.
Religion – ikke noe som går over
Berit Thorbjørnsrud mener mange nordmenn er av den oppfatning at vi lever i et sekulært samfunn, og at religion er noe som vil forsvinne etter hvert. – Men ingenting tyder på at religion vil dø ut, snarere tvert imot. 85 prosent er medlemmer i den norske statskirken. De gifter seg i kirken, døper barna sine der og har kirkelig begravelse. Den norske kirken er en offentlig institusjon som har svært god og bred kontakt med befolkningen, påpeker hun.
I tillegg kommer alle nordmenn som er tilsluttet et alternativt trossamfunn. Noen av disse er religioner og kirkesamfunn som har vært i Norge lenge. – Likevel vet de fleste lite om hva Jehovas vitner, Smiths venner, jøder og katolikker mener om det å finne en å dele livet med, påpeker hun.
Derfor redigerer Thorbjørnsrud nå en bok der også flere andre forskere bidrar, blant annet Kari Vogt som skriver om islam, Kjetil Hafstad som skriver om Den norske kirke og Bente Groth om hinduisme.
Evig din?
Boka kommer i mai og får tittelen Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerkulturelle Norge. Den skal inneholde informasjon om den historiske utviklingen i den norske lovgivning i forhold til ekteskap og samliv, samt statistisk kunnskap. Boka skal gi innblikk i ulike former for ekteskap – basert på kjærlighet, arrangement og tvang. Det undersøkes hvilke syn på ekteskap, skilsmisse, gjengifte og homofilt partnerskap som finnes blant katolikker, jøder, muslimer, hinduer, sikher og buddister – og i tillegg oppsøker Thorbjørnsrud i disse dager mindre kirkesamfunn som har eksistert i Norge lenge. Hun intervjuer offisielle representanter, studerer nettsteder og leser informasjonsmateriell fra: Jehovas vitner, metodister, baptister, adventister, mormonere, pinsevenner, Smiths venner, tre ortodokse kirker, humanetikere og Oslo Kristne Senter. – Jeg er både ute etter hva de tror på, hva slags holdninger de gir uttrykk for og hvilke praksis de har i forhold til ekteskap, sier hun.
Nytter ikke?
Thorbjørnsrud utforsker og problematiserer hvilke dilemmaer som oppstår i veikrysset der religionsfriheten møter kravene om likestilling. Og hun er svært skeptisk til statens forsøk på å innføre likestilling i religioner og trossamfunn med tvang – rett og slett fordi hun ikke tror at dette nytter. Det er et syn basert på erfaring. Berit Thorbjørnsrud har tidligere laget en utredning om Stortingets vedtak om å endre ekteskapsloven og utlendingeloven for å sikre begge parter i et ekteskap rett til skilsmisse.
– Slike vedtak nytter ikke i praksis. De kan tvert om virke mot sin hensikt, mener Thorbjørnsrud, og viser til et konkret eksempel.
– Sett at et norsk/filippinsk par som har giftet seg katolsk på Filippinene ønsker å reise til Norge. Innen den katolske kirke er skilsmisse forbudt, og på Filippinene eksisterer ingen sivil skilsmisserett, så de kan ikke skrive under på papirer der de gir hverandre gjensidig rett til skilsmisse. Dersom utlendingeloven krever en slik underskrift, vil den filippinske partneren nektes innreise i Norge. Hvem hjelper vi da? I flere religioner og trossamfunn er skilsmisse ganske enkelt ikke tillatt. Det endres ikke av et vedtak i det norske Stortinget.
Tro eller kjærlighet?
Flere trossamfunn sier også nei til gjengifte. – Smiths venner, for eksempel, ville lenge ikke ha vigselsrett, fordi de trodde at de da måtte akseptere å vie par der den ene eller begge har vært gift før. Slik vil de trolig møte et eventuelt pålegg om å vie homofile også. – Hvis Stortinget forsøker å pålegge dem noe som strider mot deres overbevisning, slutter de heller å vie. For dem er det enkelt: homofile kan de akseptere, men ikke homofil praksis og partnerskap. En homofil som ønsker partnerskap vil de mene ikke passer hos dem. Og det kan de si fordi det ikke er noen menneskerett å være med i et trossamfunn.
– Det høres jo enkelt ut. Men hva med den som har vokst opp i Smiths venner, som er homofil og ønsker å gifte seg. Han eller hun blir tvunget til å velge mellom kjærligheten og troen.
– Ja, det er en vanskelig situasjon, men jeg er likevel skeptisk til om en lov kan løse dette. For hvordan skal man følge den opp i praksis?
Stortinget vs. Vatikanet
– På samme måte er det nytteløst å pålegge katolikker å ha kvinnelige prester, noe man gjør dersom likestillingsloven gjøres gjeldende for indre forhold i trossamfunn. Katolikkene i Norge er en del av en global kirke, og kan ikke tillate kvinnelige prester dersom dette ikke er godtatt i Vatikanet på forhånd, sier Thorbjørnsrud.
– Hva vil skje dersom likestillingslovens unntak for indre forhold i trossamfunn faktisk blir tatt bort?
– Jeg tror ikke det er politisk mulig å vedta.
– Men sett at Stortinget gjør det, flere partier har dette i sine program.
– For norske katolikker vil det være umulig å etterleve en slik vedtak. Kanskje de vil møte det med sivil ulydighet – og hva skal staten gjøre da? Jeg tror at å la likestillingsloven gjelde for trossamfunn vil føre til at de lukker seg enda mer for omverdenen, og slår ring om sine egne prinsipper, sin tro og praksis.
Blant de troende
– FN har flere ganger kritisert Norge for unntaket i likestillingsloven. Så internasjonalt er det et påtrykk om å følge opp FNs kvinnekonvensjon på alle samfunnsområder.
– En ting er kvinnekonvensjonen. En annen ting er å skape enighet over hele verden om at den skal godtas og etterleves. Også mange katolske kvinner som ønsker seg kvinnelige prester, avviser at dette kan realiseres gjennom vedtak gjort utenfor den katolske kirke.
– Men flere prester i Den norske kirke ønsker at likestillingsloven skal gjøres gjeldende også for dem, fordi de mener det vil skape økte likestilling.
– Ja, og det er et tegn på at det foregår diskusjoner og prosesser blant de troende i Den norske kirke. Dette skyldes ofte innflytelsesrike enkeltpersoner som skaper debatt rundt seg, slik det også er tilfelle i spørsmålet om homofile prester. Jeg skulle ønske at det fantes tilsvarende diskusjoner om homofile i islamske menigheter.
– Men er det ikke til støtte for enkeltpersoner som ønsker større toleranse og likestilling innen sitt trossamfunn, at staten sier klart ifra hva den mener gjennom en lovgivning?
– Problemet er at slik støtte ikke alltid virker etter hensikten. Man kan også oppnå mye gjennom debatt. Hos baptistene er en homofilt samboende valgt til et verv i en lokal menighet. Det diskuteres nå internt om denne menigheten skal ekskluderes eller ikke. Jeg vet ikke hva de kommer fram til, men det er jo et eksempel på at debatten som foregår i det offentlige rom, også påvirker det som skjer innad i en menighet. Slike debatter internt er viktige fordi de foregår ut fra premisser som menigheten forstår og anerkjenner.
Universelle sannheter gitt av guder
Thorbjørnsrud mener at å følge opp statlige pålegg på områder som ekteskap og homofilt partnerskap strider mot religiøse samfunns holdninger til hva religion er. – Her dreier det seg om universelle sannheter, gitt av guder. Når man foretar revideringer internt, slik det blant annet ble gjort da Den norske kirke åpnet for kvinnelige prester, er det gjerne fordi man har kommet til at det ikke er noe bibelsk i veien for å gjøre den aktuelle endringen. De endrer ikke standpunkt fordi noen utenfor kirken har bestemt det, men fordi en teologisk debatt har ført dem dit.
Tidligere publisert i KILDEN.
